Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Proff politimann med proff politiroman

Politiroman av ypperste merke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: «Når natta er som svartest» er Bjørn Bottolvs\' fjerde kriminalroman om politimannen Jo Kaasa, en patruljerende sliter som har opplevd det meste av hva hovedstaden har å by på. Og for å si det enkelt: Du finner ikke bedre norske politiromaner enn dette.

Innsidekunnskap

At Bjørn Bottolvs har bak seg en karriere i politiet er så sin sak, det gir ham uvurderlig innsidekunnskap og noen hakk ekstra troverdighet i utgangspunktet. Men uansett hvor godt man kjenner et stoffområde, så skriver man ikke nødvendigvis besettende gode romaner av den grunn. Da trenger man en del andre evner, ikke minst det å beherske skrivekunsten. Det gjør Bottolvs til gagns. Stilen hans virker kanskje korthogd og enkel, men han får med seg utrolig mye. Dessuten skriver han god dialog, noe som er helt nødvendig i en sjanger hvor så mye av handlingen drives fram gjennom samtaler, intervjuer og småprat. På lange nattevakter - og tittelen på boka henspiller på at det meste skjer etter solnedgang - er småprat ofte det som skal til for å få tida til å gå.

Eksosforgiftning

«Når natta er som svartest» starter med et dødsfall i Sorgenfrigata. En mann blir funnet død i en bil som går på tomgang, en slange fra eksosrøret og inn i munnen på mannen antyder dødsårsaken. På slangen henger det en lapp hvor det står, JEG SKAL ALDRI LENGTE TILBAKE. Det virker som et selvmord, men etter noen timer før dødsfallet status som et mulig drap. Dermed begynner letingen etter spor og tråder som kan lede dem nærmere drapsmannen. Offeret, Ib Berg, viser seg å være en svære anonym mann, bosatt i Tuengveien og nesten uten noen omgangskrets. Et langt og møysommelig arbeide ligger foran Kaasa og kollegene hans, men han klarer å komplisere arbeidet med en tilfeldig og uskyldig overnatting hos sin nye kollega Kaisa Riita Sara. Handlingen blir aldri stillestående, for Kaasas vakter begrenser seg ikke til å etterforske drapet på Berg, han og de forskjellige makkerne har et kontinuerlig tilfang av nye oppgaver og problemer å ordne opp i. Vi kommer i mål uten å ha lest en kjedelig side og uten noen trøtte, uinteressante passasjer. En lesefest, rett og slett.