Proffe roboter

Dave Grohls hode ramler nesten av på grunn av overskudd for tida. Nå lar han trommestikkene hamre over metallens verden.

CD: Først tok Dave Grohl turen fra trommene i grønsjens maktsenter Nirvana til gitaren og mikrofonen i anerkjente og suksessfulle Foo Fighters. I tillegg er Grohl trommis til leie for band som stonerrockmesterne Queens Of The Stone Age og postpunkerne/preindustrialistene Killing Joke. Vi kan trygt fastslå at Grohl er i elitedivisjonen når det gjelder blodfengende rock av det nesten-harde slaget.

Når det gjelder metall, derimot, har han hatt det mest i kjeften. Helt fram til nå. Probot er Dave Grohl på (nesten) alle instrumenter og en rekke metallhelter på vokal. Og det er ingen tvil om at likninger som Grohl pluss Motörheads Lemmy Kilmister, Sepultura/Soulflys Max Cavalera eller Venoms Cronos er velfungerende.

Hyllest

Grohls komposisjoner er tydelig tilrettelagt for elleve ulike vokalister på elleve låter. Resultateter en skrudd form for hyllesttil gamle konger av metall:Åpningslåta «Centuries OfSin» med Cronos er tett thrash,Cathedral og Napalm Deaths LeeDorrian forener førstnevnte bands frontalangrep og sistnevntes treige dommedag på «Ice Cold Man» , mens Grohl sammen med Corrosion Of Conformitys Mike Dean leverer klassisk hardcore på «Access Babylon» .

Viser seg fram

Probot er gutten i Grohl, og det virker som han koser seg som en tiåring med ett kilo lørdagsgodt. Og alle veit at det kan du fort bli litt kvalm av. Probot fungerer fordi du får både Grohl og King Diamond, Sepultura, Motörhead og så videre på ett album. Grohl er et hyperaktivt talent som stikker hodet sitt fram der han får lov. Probot er således litt showoff, og for mange kan det sikkert bli for mye av det gode. For andre er det bare fint.