FORBANNA: Frilansmusiker Bent Patey mener mindre konsertarrangører i «det frie kunstfeltet» skal kunne søke om penger til å lønne musikere direkte fra Kulturdepartementet. Foto: Privat
FORBANNA: Frilansmusiker Bent Patey mener mindre konsertarrangører i «det frie kunstfeltet» skal kunne søke om penger til å lønne musikere direkte fra Kulturdepartementet. Foto: PrivatVis mer

Proffmusiker gjennom 40 år nektes støtte. Så søkte han om penger via en kompis i Posten: - Det gikk en faen i meg

Bent Patey i strupen på norsk kulturpolitikk. 

(Dagbladet): - Norsk kulturpolitikk er en feit igle som suger livet ut av oss, stjeler pengene våre og deler ut støttesmuler tilbake, sier den spellemannominerte frilansmusikeren Bent Patey til Dagbladet.

Han har gjennom sin 40 år lange karriere turnert Norge opp og ned og i alle himmelretninger, jobbet med en lang rekke profilerte artister (Halvdan Sivertsen, Anne Grete Preus, Geir Lystrup, Håkon Graf, Sverre Kjelsberg), og bidratt på over 40 plateutgivelser i tillegg til sine egne.

Får ikke støtte

Patey opplever nå tyngre tider i det norske frilansmusikermiljøet. Det er mindre penger å rutte med fra bunnskrapte konsertarrangører, og de fleste er avhengige av å søke om statlige midler for å leve av musikken på fulltid.

Men avslag på avslag på søknader om turnéstøtte fra den gigantiske pengesekken til Kulturrådet, gjorde at musikeren til slutt fikk en idé. Patey ville teste ut hvor nært Norges mektigste kulturinstitusjon la seg til et av kravene de har satt for å dele ut penger:

«Kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet er et grunnleggende kriterium for Kulturrådets bevilgningspraksis», forklarer de i sin egen omtale.

- Systematiske avslag

- Jeg har fått så mange avslag at det nesten virker systematisk, så det gikk en faen i meg. Jeg søkte dermed om penger med navnet til en jeg kjenner som har vært heltidsansatt i postverket de siste 11 åra, altså ikke en profesjonell musiker, men som skulle være med oss på turné, sier Patey til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har tidligere søkt om penger sammen med musikere og bandmakkere Brynjulf Blix (Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen, Anita Skorgan) og Joakim Nordin (Kringkastingsorkesteret), men har fått ubegrunnede avslag tilbake.

- Det virker som Kulturrådet tar mer hensyn til distriktspolitikk enn til profesjonalitet. Vi er vel ikke dyktige nok, sier Patey om den svært erfarne gjengen han spiller med.

1979: Bent Patey har vært profesjonell musiker i flere tiår. Her som ung mann seint på 70-tallet. Foto: Privat
1979: Bent Patey har vært profesjonell musiker i flere tiår. Her som ung mann seint på 70-tallet. Foto: Privat Vis mer

- Sjekker de søknaden?

I Stavanger bor derimot en musikalsk bekjent av Patey, Gunnar Engen (tidligere Stavangerensemblet).

- Vi skrev en søknad i hans navn, sender den inn og vi får 30 000 kroner i støtte. Da ble det turné likevel. Jeg må egentlig bare le når en postmann i Stavanger får støtte, men ikke vi. Sjekker de i det hele tatt søknaden, spør Patey.

Engen er gjort kjent med Dagbladets omtale, og bekrefter historien. Han ønsker imidlertid ikke å kommentere saken.

Det hører med til narrativen at Patey i mange år har vært svært kritisk til kulturbyråkratiet og Kulturrådet. Gjennom leserinnlegg og kronikker i aviser og musikalske publikasjoner går han rett i strupen på norsk kulturpolitikk.

- Søles vekk penger

Overfor Dagbladet mener Patey at hele Kulturrådet bør legges ned.

- Det søles bort penger på å drifte denne papirmølla, og det sitter folk i forskjellige utvalg og bestemmer om vår turné har livets rett. Inntektsgrunnlaget til oss frilansmusikere står i fare for å forsvinne. Konsertarrangørene har ikke råd , samtidig bevilges det mer og mer penger til kultur. Hvor blir pengene av, spør Patey.

På vegne av Kulturdepartementet disponerer Kulturrådet i 2017 nesten 900 millioner kroner, som de har ansvaret for å bruke på kunst- og kulturprosjekter over hele landet.

- Absurd

Norske skattebetalere betaler i år 152 millioner kroner for å drifte Kulturrådet.

- Det prates om å støtte «det frie feltet» innen kunst og kultur. Vel, det er oss, musikere og ildsjeler som arrangerer jazzkonserter med tap. Klubbene legges ned. For å overleve som frilansmusiker i dag må man fylle ut 20 søknader i året, sier Patey.

- Det er helt absurd. Kulturrådet koster en formue, og sitter på pengesekken. Jeg mener man bør eliminere dette unødvendige leddet og gå rett på arrangørene. Man kunne frigjort enorme summer dersom det var mulig for arrangører å søke om penger direkte fra Kulturdepartementet. Da hadde vi snakket ekte støtte til det frie feltet, fortsetter han.

- Forstår frustrasjonen

Avdelingsleder i Kulturrådets kunstavdeling, Mariann Komissar, er gjort kjent med kritikken fra Patey. Hun forteller at rådets over 50 støtteordninger får inn over 20 000 søknader årlig, men bare 5 000 av disse får støtte.

- Det vil si at det er 15 000 som får et nei, og vi vet at det er frustrerende å oppleve å få mange avslag, sier Komissar til Dagbladet.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Avdelingsleder i Kulturrådet, Mariann Komissar. Foto: Kulturrådet
SVARER PÅ KRITIKKEN: Avdelingsleder i Kulturrådet, Mariann Komissar. Foto: Kulturrådet Vis mer

- Det er kvalitet som er det viktigste vurderingskriteriet, men utvalget som vurderer søknadene tar også hensyn til gjennomførbarhet, god budsjettering og geografi. Til syvende og sist er det alltid en tøff prioritering mellom gode søknader, fortsetter Komissar.

Kunstnerisk vurdering

Kulturrådet er basert på at system «med armlengdes avstand», sier avdelingslederen.

- Det er ikke politikere eller saksbehandlere, men råd og utvalg, bestående av oppnevnte kunstnere eller fagpersoner med kjennskap til feltet, som gjør de kunstneriske vurderingene av søknadene, sier Komissar.

Disse byttes ut annethvert år, får Dagbladet opplyst. Videre er «reglene for habilitiet strenge».

- Å forvalte midler og å vurdere søknader koster penger uansett hvem som skal gjøre det. Vi er nokså sikre på at de fleste i kunst- og kulturlivet er enige med oss at det er bedre at det er kunstnere og kulturarbeidere som avgjør hvem som skal få støtte fra Kulturrådet, og ikke byråkrater, sier Komissar.

370 mill. til musikk

Hun avviser påstanden til Patey om at det frie kunst- og kulturlivet ikke får støtte.

- Det er rett og slett ikke riktig. I 2016 ga vi støtte til over 40 jazzklubber, fra Flekkefjord til Ørsta, Brønnøysund og Tromsø. Til sammen delte vi ut over 370 millioner kroner til nesten 1600 musikkprosjekter over hele landet.

- Om Kulturrådet koster en formue eller ikke kan sikkert diskuteres. Vi driver en så effektiv forvaltning som mulig, samtidig som at alle skal ha lik og rettferdig behandling. Vi kan ikke begrunne 15 000 avslag, sier Komissar.

Hun oppfordrer Patey til å søke på nytt.

- Å fylle ut søknader er en del av jobben dersom man vil leve av musikken sin i Norge. Søk igjen, ta en prat med våre saksbehandlere for tips og råd og så ønsker vi lykke til med videre prosjekter, sier Komissar.