LAVERE BEMANNING: En gjennomgang gjort av Manifest, viser at FUS-barnehagene i snitt har en bemanning på 6,4 barn per voksen, mens snittet for kommunale barnehager ligger på 5,9 barn per voksen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
LAVERE BEMANNING: En gjennomgang gjort av Manifest, viser at FUS-barnehagene i snitt har en bemanning på 6,4 barn per voksen, mens snittet for kommunale barnehager ligger på 5,9 barn per voksen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Barnehager:

Profittmotivet må ut av barnehagene

Bemanningsnorm er bra, men vil ikke løse problemet med skattepenger som forsvinner ut av barnehagene på bekostning av tilbudet til barna.

Meninger

Det begynner å gå opp for stadig flere hva som har blitt konsekvensene av et frislipp for kommersielle aktører i barnehagesektoren.

I dag er det som har blitt et «barnehagemarked» dominert av fire store kommersielle kjeder, som driver med større overskudd og lavere bemanning enn andre barnehager, ifølge en ny rapport presentert i Aftenposten.

Barnehagebaronenes forsvarere har lenge påstått hardnakket at profittmotivet ikke har noen konsekvenser for kvaliteten i tilbudet for barnehagebarna. Blant dem er Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen. Hun benektet nylig at milliarden eierne av FUS-barnehagene har tatt ut, som hennes egen avis har avslørt, går på bekostning av kvaliteten i barnehagene.

Nå har det imidlertid blitt vanskeligere å benekte hva som skjer i virkelighetens verden, etter at Eilertsens egen avis i helga skrev om rapporten som dokumenterer sammenhengen mellom store overskudd og lav bemanning.

En gjennomgang gjort av Manifest, viser at FUS-barnehagene i snitt har en bemanning på 6,4 barn per voksen, mens snittet for kommunale barnehager ligger på 5,9 barn per voksen. I en gjennomsnittlig FUS-barnehage med 74 plasser, vil forskjellen utgjøre en ansatt mindre.

Det er vanskelig å hevde at det ikke har noe å si for kvaliteten, særlig etter alle historiene om konsekvensene av for lav bemanning vi har hørt gjennom kampanjen #uforsvarlig, satt i gang av barnehageansatte og foreldre.

At de kommersielle kjedebarnehagene har høyere overskudd og lavere bemanning, er nå også slått fast i en rapport fra Telemarksforskning, bestilt av regjeringen. Høyres kunnskapsminister Jan Tore Sanner har stusset over mange oppkjøp av private barnehager, store gevinster og store låneopptak, og ville undersøke om det er en «markedssvikt» som ligger bak utviklingen.

Det er gledelig at Høyre og regjeringen endelig har fått øye på den virkeligheten som mange har forsøkt å rette oppmerksomheten mot i flere år. Det er også positivt at et flertall på Stortinget nå går inn for en bemanningsnorm som burde vært på plass for lenge siden, selv om den kunne vært enda bedre.

Det er likevel naivt å tro at flere reguleringer av denne typen vil sette en stopper for barnehagebaronenes jakt etter store fortjenester finansiert av skattebetalernes penger.

De store private fortjenestene i barnehagesektoren har ikke oppstått på grunn av en markedssvikt. Det er nettopp det å organisere barnehagesektoren som et marked, med sterke kommersielle interesser, som er svikten.

Å stille krav og føre tilsyn vil kanskje gjøre det vanskeligere for de store kommersielle kjedene å så ubesværet ta ut milliarder av skattekroner fra barnehagesektoren. Men det vil ikke sette en stopper for at skattepengene våre, satt av til barnehagebarna, forsvinner inn på de allerede fete bankkontoene til eierne av de store kjedene.

Så lenge man lar profittmotivet være en drivkraft for barnehageeiere, kan man ikke bli forundret over at de finner stadig mer kreative måter å øke fortjenesten sin på. Det er sånn aksjeselskap skal fungere. Derfor er det eneste logiske å fjerne markedselementet i barnehagesektoren. Profittmotivet må ut.

Barnehagekjeden Trygge barnehager, som eier FUS-barnehagene, påstår selv på nettsidene sine at «barnehagene driftes med ikke-økonomisk formål, og et ev. overskudd av driften forblir i barnehagen». Det burde derfor ikke være problematisk for dem å gå med på regler som stiller krav om nettopp det.

Det er bred politisk enighet om profittforbudet i skolesektoren. Selv ikke eierne av private videregående skoler har lov til å tjene penger på driften. Hvorfor dette skal være tillatt i barnehagesektoren, er vanskelig å forstå.

En ettåring har i enda mindre grad forutsetninger til å si ifra dersom profittmotivet går på bekostning av kvaliteten i tilbudet, enn det en 18-åring har. Dessuten kan lav bemanning og andre snarveier for å øke profitten i barnehagen ha mye større konsekvenser for en ettåring, enn det mangler i den videregående opplæringa har for en 18-åring.

Blant velgerne er det bred oppslutning om å kun la offentlige og ideelle aktører drive barnehage. En meningsmåling fra Sentio, tatt opp i fjor, viser at 61 prosent av velgerne er imot at kommersielle eiere tar ut privat profitt fra skattefinansierte sykehjem og barnehager.

Nå må stortingsflertallet ta velgerne – og barna – på alvor.