Programmerte egoister

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi har ikke følelser som er dype nok for ukjente mennesker og er preget av mangel på kollektiv fornuft i langsiktig ressursbruk. Handlinger vi foretar oss har gjennom lange perioder i fortida vært rettet inn på å tilgodese oss selv, vår nærmeste familie, slektninger og den kulturelle gruppen vi tilhører, samtidig som vi alltid har vært best på kortsiktig ressursbruk. Dette må vi nå erkjenne, skal vi klare å bekjempe denne menneskelige formen for egoisme. Mange av oss, ikke minst politikere, prater i denne miljøproblematikkens tidsalder varmt om «rettferdighet», «global samvittighet» og «bærekraftig ressursbruk». Når det koker ned til konkrete handlinger, innretter imidlertid få av oss seg aktivt nok til forhold som gjelder mennesker fjernt fra oss, og vedtak som skal bremse på den kortsiktige og økologisk vanvittige ressursbruken som preger dagens samfunn. Derfor ender det som regel opp med «kosmetiske beslutninger». Det å redusere folks materielle velstand, påvirke livsstil og personlig konsum, selv i et opplyst oljedemokrati som det norske, vil derfor kreve politiske strategier og «lut» av hittil ukjent styrke.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.