STOR STAS: Poprockgruppa King Crimson på Norgesbesøk. Robert Fripp, Adrian Belwe, Trey Gunn og Pat Mastellotto holdt to konserter i her.
STOR STAS: Poprockgruppa King Crimson på Norgesbesøk. Robert Fripp, Adrian Belwe, Trey Gunn og Pat Mastellotto holdt to konserter i her.Vis mer

Progrocken ødela oss

Da gutta fra Eidsvoll gikk rundt som posthippier med langt hår, ørkensandaler og arbeidsskjorter - og knapt nok hadde sett en punker.

Meninger

Sommeren 1977 var jeg 19 år.
Inter-Rail til Paris, Hendaye, London og Brighton. Vi fikk ikke med oss at Sex Pistols slapp «God Save The Queen» fordi vi fra Eidsvoll kom fra en tung oppvekst med progrock. Vi gikk rundt som posthippier med langt hår, ørkensandaler og arbeidsskjorter, mens vi så lyset fra Zappa, Spirit, It?s a Beautiful Day, King Crimson, Pink Floyd, Genesis, Amazing Blondel, Greenslade, Neil Young og Steely Dan. Vi hadde riktignok sett noen punkere påsken samme år - på en tur til London - svartkledde tenåringer i King?s Road som ble avfotografert på lang avstand. Lysbildene er bevart.

Vi hadde også vært på konsert med Dr. Feelgood, men punken var ikke i nærheten av våre musikalske grenseområder, derfor er det interessant å følge NRK-serien «Punx», men jeg var altså ikke til stede da håret sto rett opp og tre grep ga livet mening, sett i retroperspektiv er dette selvsagt krise fordi gjengen burde vært punkere. Men, det kan vi ikke å skryte på oss selv om vi så De Sjenerte fra Kløfta og var på Dexys-konsert på Club 7 og vi i den lokale rockeklubben faktisk hyret inn selveste Blaupunkt til Meierisalen i Sundet.

I tillegg forsøkte vi i 1980 å starte bandet «Hva skjer med DERE?», dette var elleve år etter at Sigga, Einar og jeg ville grunnlegge «Stone Rolling». Ved begge tilfellene kjøpte jeg bassgitar, først en svart Burns i 1969 og deretter en rød Rickenbacker, men vi fikk det ikke helt til. Den eneste reale punkeren på Eidsvoll var Piters med venner i bandene Hørselmat, Black Out og Killing Teardrops. Det må legges til at faren min kjøpte orgel i 1973 ettersom jeg ønsket å bli Rick Wakeman, men det ble med første vers av «When The Saints Go Marching In». Bandet «Stone Rolling» ble forresten stoppet av mora til gitaristen fordi hennes sønn ikke fikk lov til å spille pop i deres hus ettersom de talte i tunger og trodde på Herren.

I disse dager postpunker jeg meg opp via Sverre Knudsens herlige bok «1979», og neste år blir det bandet «Hva skjer med DERE a, Stone Rolling» og progpunk-EP-en «Fuck til musikken».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook