Kameraderi: Det smaker av utilbørlig parti-kameraderi når Venstre-byråd Bjercke brukte all sin politiske potens for å få snudd stemningen i bystyret, skriver Sverre Mørkhagen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Kameraderi: Det smaker av utilbørlig parti-kameraderi når Venstre-byråd Bjercke brukte all sin politiske potens for å få snudd stemningen i bystyret, skriver Sverre Mørkhagen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Prosessen er styrt av næringsinteresser, ikke av omtanke for Munchs kunst

HAV Eiendom har neppe ønsket Munchmuseet av omtanke for kunsten, men for å gjøre Bjørvika attraktivt for sine potensielle tomtekjøpere.

Meninger

Kulturbyråd Hallstein Bjercke har nylig forsikret om at Lambda-budsjettet holder. Men hva slags grunnlag hviler forsikringen hans på?

Etter gjentatte forsøk på å få opplysninger om konsulentgjennomganger, sitter jeg med en «Gjennomgang kostnadsramme nytt Munchmuseum», datert 25.08.2015. Det er et ganske overfladisk stykke redegjørelse, der det essensielt interessante er hvordan de problematiske grunnforholdene for det nye Deichman-bygget i Lambdas nære nabolag har påvirket denne fornyede budsjettvurderingen. Svaret er altså «ingen ting». Bare helt til slutt i redegjørelsen blir det vist til «høyere kostnader knyttet til gjennomføring av pele- og grunnarbeider, fasader og sikkerhetsløsninger», men dette oppveies «av lavere renter og prisstigning i byggeperioden». Hele skrivet er på tre luftige A4-sider og er fort lest.

Dette er altså hva Bjercke bygger sine forsikringer på angående et bygg i milliardklassen som skal reises på ytterst kompliserte grunnforhold. Og på finurlig vis er man kommet fram til nøyaktig samme kalkulert byggesum som før, nemlig den summen som vedtaket i bystyret bygger på. Dette ligner til forveksling et bestillingsverk.

Mønsteret har vi opplevd før. Denne sommeren har kritikere stadig tydeligere beskrevet en Lambda-prosess i kommunen langt mer manipulert av næringsinteresser enn styrt av omtanke for Edvard Munchs kunst. Om vi knytter professor Erling Skaugs kronikk i Dagsavisen 8. juli sammen med professor Øyvind Østeruds innlegg «Mindretallstyranniet» i Aftenposten 26. februar, tegnes det et bilde av kommunaladministrativ ukultur og udemokratiske prosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politikere i posisjon bruker underbudsjettering som bevisst metode når de fremlegger prestisjetunge byggesaker de vil ha igjennom, hevder Østerud. En lav sum er lettere for det politiske miljøet å forsvare enn en høy - så kommer sprekken først når prosjektet står ferdig og det er for sent å reagere. Regningen må betales, og en fem- til tidobling av summen er ikke uvanlig. Holmenkollbakken ble 45 - førtifem! - ganger dyrere enn i det fremlagte budsjettet. For ordens skyld: Oppgitt total kostnadsramme for nytt Munch-museum i Bjørvika, den som Bjercke nylig garanterte, er per dags dato 2,76 milliarder.

I tillegg til bevisst underbudsjettering brukes det raust av fellesskapets penger til kostbare kampanjer for det man vil ha vedtatt, sier Østerud og trekker fram kommunens kampanje for en OL-søknad som eksempel. Den ble finansiert med borgernes penger til tross for at et flertall allerede var motstandere. Utredningene Bjercke bygger på nå, legger han ikke fram, men bruker dem ensidig som forsikring om at jo, Lambda kan og skal bygges.

Historien om Lambda-prosjektet er ellers en underlig beretning om faste standpunkter som ikke var faste likevel. Politiske avstemninger endte i begynnelsen med nei til prosjektet, og likevel står Bjercke nå og proklamerer byggestart. Ved første avstemming i desember 2005 gikk daværende byrådsleder Erling Lae bestemt inn for utbygging av museet på Tøyen som eneste alternativ. Venstres forslag om nytt museum i Bjørvika falt mot partiets tre stemmer.

Det store spørsmålet er hvorfor i all verden dette fra nå av skulle bli en så viktig sak for nettopp Venstre. Erling Skaug trekker fram Venstre-mannen Bernt Stillulf Karlsen som sentral bakspiller i den videre saksgangen. Karlsen er en aktiv part i tomteeier- og interessent-selskapet HAV Eiendom, og det smaker av utilbørlig parti-kameraderi når Venstre-byråd Bjercke brukte all sin politiske potens for å få snudd stemningen i bystyret. Spørsmålet er om andre fremtredende ledere i partiet også har deltatt i bakromsaktiviteten. I 2008 ble Bjørvika vedtatt i bystyret.

Så - i 2011 - ble det nedstemt igjen, da med Frp og SV som avgjørende partier. I propagandaskytset som så ble startet, var det åpenbart mange bystyremedlemmer som lot seg forvirre. De hadde ikke bygget kunstmuseum før og hadde lite å stille opp mot tidspresset og argumentasjonen de ble utsatt for. Det ble truet med et «nå eller aldri» - Venstres vri var «Lambda eller intet». SV lot seg bevege av et hastebud om opprustning av Tøyen-området, så ble Tøyen i farten viktigere for dem enn Munch.

Motargumenter ble omhyggelig ryddet ut av det politiske synsfeltet. Hele tiden ble det underslått at Herreros Lambda gir en ufattelig dårlig utnyttelse av rom. Ikke bare tar de helt nødvendige rulletrappene mye av plassen, i tillegg må det innvendige betongvegger til for å skjerme kunsten mot det sterke sollyset som slipper inn gjennom de enorme, ytre glassveggene. På toppen kommer det nødvendige, ekstra sterke klimaanlegget som bygget krever.

Tilgjengelighet ble brukt som et sentralt argument for flytting til Bjørvika, men ingen fortalte at det ikke finnes plass for parkeringsfasiliteter i nærheten av bygget. Man har i etterhånd pint tre plasser for buss inn i planene, det betyr 150 besøkende busspassasjerer om gangen. Dette skal være et svar på forventet økning av besøkstallet fra dagens 150 000 årlig til 500 000, med en sesongtopp på 3000 charterturister per dag. Cruiseturistene vil garantert ankomme i buss, mens utrederne forutsetter at de skal komme spaserende. Det blir ikke misunnelsesverdig å gå i Bjerckes, eller Venstres, sko om - eller når - dette en dag står ferdig med en solid kostnadssprekk og pinlig transportsammenbrudd.

Bjørvika-området for øvrig avtegner seg som en samling prestisjebygg reist av storbedrifter og finansselskaper, og lite tyder på at strøket noen gang vil få atmosfære i likhet med Aker Brygge. HAV Eiendom - og la oss nå erkjenne at det er de som har fått viljen sin - har neppe ønsket Munchmuseet av omtanke for kunsten, men for å gjøre Bjørvika attraktivt for sine potensielle tomtekjøpere.

På Tøyen finnes det åpne rom med utviklingsmuligheter for et større tenkt museums- og adspredelsesmiljø, der Tøyen-parken, Botanisk hage og Naturhistorisk museum er nærmeste naboer til det eksisterende Munchmuseet. Omkring Tøyenbadet er det store muligheter for utvidelse og utvikling. Dessuten er det full anledning til å sette av sjenerøst med parkeringsplasser for besøkende - enten de kommer utenbys eller utenlands fra. Tøyen kan med vellykkede grep gjøres til en opplevelsesmessig oase, med et praktfullt Munch-museum midt i bildet, men i så fall må kommunen ta styringen selv og ikke gi den fra seg til utbyggere med andre ambisjoner.

Tilbake i Bjørvika har grunnen under nabobygget Deichman vist seg å være mer problematisk enn hva som ble lagt fram i vedtaksdokumentene. Det er fortsatt mulig å forhindre fadesen med å bygge et uhensiktsmessig Munch-museum på tvilsom grunn, men da må noen i det politiske miljøet våge å påta seg den upopulære rollen - nå, helt på tampen.

Strategien fra byrådets side er øyensynlig å sitte rolig i båten og håpe at den bærer til over det kommende valget.