Prosjekt og påbud

- Ikke under noen omstendighet skal det legges politiske føringer eller knyttes betingelser til statens bevilgninger. Dette var kulturminister Anne Enger Lahnsteins hilsningsord til Norsk kulturråds årskonferanse som begynte i Oslo i går, og hvor hovedtemaet er «Institusjon eller prosjekt?».

  • Fins det likevel mindre åpenbare styringspåbud nedfelt i de siste åras kulturpolitiske nyordninger? Statsråden fikk noe å tenke på da kultursosiologen Svein Bjørkås i sitt innledningsforedrag hevdet at staten på 90-tallet har utviklet seg til en aktør med egeninteresser, som følger nyliberale styringsideer og framtrer lik en sentralistisk konsernmodell på kulturfeltet. Det har blitt både mer stat og mer marked det siste tiåret, og statlig styring griper inn på flere områder.
  • Ligger det også styringspåbud innbakt i prosjektstøtteordningen, som staten søker å sukre de utilstrekkelige bevilgningene til kultursektoren med. Prosjektstøtte har i alle fall blitt et salgbart begrep, men slik som reglene for denne ordningen er utformet, åpner de for en målstyring hvor bruken av hver krone må legitimeres. Prosjektstøtten kunne heller ikke berge de distribusjonskanalene som ble bygd opp av den kunstneriske Alternativscenen på 90-tallet. Det var sosialpolitikkens KAJA-midler som la det økonomiske grunnlaget for at kunstnere kunne etablere sine nye fora, og de forsvant da ordningen ble eliminert.
  • Det blir ofte hevdet at budsjettene til de tunge institusjonene ikke når den nyskapende kunsten, og at prosjektstøtte til yngre utøvere skal kunne kompensere for dette. Dette gikk Øivind Storm Bjerke - direktør for Norsk museum for fotografi - sterkt i rette med, og framholdt at reell nyskaping trenger et langsiktig perspektiv som bare sterke institusjoner kan gi. Derfor hersker det ingen grunnleggende motsetning mellom institusjon og prosjekt , men bildet av en polarisering skapt gjennom politisk retorikk som tilslører mangelfull kulturpolitikk.

Staten setter for eksempel sine folk på sentral plass i styrene på de nye knutepunktinstitusjonene, og Kulturdepartementet går aktivt inn i disse regionale nyskapningene samtidig som det økonomisk strammer grepet om de eksisterende kunstnersentrene.