GOD KJEMI: God samtale da Putin og Trump for første gang møttes i Hamburg i sommer, er ikke nok. Begge har spilt et høyt spill. Foto: Reuters / NTB / Scanpix
GOD KJEMI: God samtale da Putin og Trump for første gang møttes i Hamburg i sommer, er ikke nok. Begge har spilt et høyt spill. Foto: Reuters / NTB / ScanpixVis mer

Prosjekt sammenbrudd

Vladimir Putin og Donald Trump sitter med hver sin spektakulære Svarteper. Drømmen om samarbeid ligger i grus, skriver Morten Strand

Kommentar

Spillet var høyt på begge sider. Vladimir Putin og Donald Trump hadde begge høytflyvende strategier for en ny tid i forholdet mellom sine to land. Så gikk Trump på trynet i sitt eget kaos, som også Putin ble fanget av. Og nå står vi overfor noe som likner en ny kald krig, der de to land har gått fra å være partnere til å bli hverandres utfordrere eller motstandere, men ennå ikke fiender.

«Handelskrig» skrev den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev på Facebook etter at Donald Trump var tvunget til å skrive under på de nye sanksjonene mot Russland onsdag. De siste dagene har vi altså opplevd den største bølgen med utvisninger av amerikanske diplomater fra Russland siden 1986, og at den amerikanske presidenten Donald Trump mot sin vilje måtte skrive under på de alvorligste sanksjonene mot Russland siden 2014. Underskriften onsdag var den endelige beviset på at Trump er svinebundet av Kongressen i sin Russland-politikk.

Det er mange - og gode - grunner til det. Men la oss begynne med begynnelsen. Det var en underlig politisk romanse som begynte i fjor vår mellom den mest obskure av de amerikanske presidentkandidatene, Donald Trump, og den russiske presidenten Vladimir Putin. De to ga på forskjellig måte uttrykk for sympati for hverandre, og de hadde en felles fiende, den liberale elitistiske demokratiske presidentkandidaten, Hillary Clinton.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at det ble klart at valget i fjor ville stå mellom Clinton og Trump, var det ingen hemmelighet hvem Putin ville ha som amerikanske president. I de dokumentene som FBI overleverte til Barack Obama i januar, før Trump tok over som president, er det referert til en etterretningskilde som rapporterte om uenighet i den russiske ledelsen fra august i fjor om hvor aktivt man skulle støtte Trump. Dokumentene kunne fortelle at presidentens stabssjef i Kreml, Putins mangeårige, personlige venn, Sergej Ivanov, i august i fjor hadde begynt å advare Putin om Trump. Ivanov mente ifølge dokumentene at Trump var for mye i psykisk ubalanse, og at det var galt av Kreml å aktivt støtte en slik presidentkandidat, igjen ifølge dokumentene.

Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov presset derimot på for å bruke det hackede materialet disse dokumentene forteller om, til å støtte Trump mot Clinton. Og en uke etter at etterretningsdokumentene forteller om uenigheten mellom Ivanov og Peskov, får Ivanov plutselig sparken fra den mektige jobben som stabssjef. Nyheten om at Putin sparker sin kanskje beste venn kom plutselig, og helt overraskende. Hvorfor? Dokumentene fra januar gir sparkingen av Ivanov i august i fjor en mening. Putin satset fullt og helt på Trump, Ivanovs advarsler ble feid til side, og han tapte en maktkamp i Kreml.

Russland-etterforskingen i Washington bygger på det amerikansk etterretning sier var russisk innblanding i den amerikanske valgkampen, blant annet med et innbrudd i datamaskinene til Det demokratiske partiet. Så er spørsmålet hvor mye involvert Trump-kampanjen var i å samarbeidet med russiske diplomater, eller personer med nær kontakt til Kreml, om den russiske innblandingen i den amerikanske valgkampen. Trump-administrasjonen står til knes i den gjørma som fortielser og løgner rundt dette har skapt.

En nasjonal sikkerhetsrådgiver sparket, og en FBI-sjef som nektet å etterkomme Trumps ønske om å stanse etterforskingen av sikkerhetsrådgiveren, led samme skjebne. Justisministeren nekter å la seg avhøre om sine kontakter med russere. Og Trump har selv instruerte sin sønn om hva han skulle svare da han ble dradd inn i saken. Det stinker, og loven kan være brutt, selv om direkte lovbrudd ennå ikke er påvist.

Det er imidlertid ikke tema i denne artikkelen. Vårt tema er at spillet fra både Moskvas side, og fra Trump-organisasjonens side, var veldig høyt. Så høyt at det - når det nå er i ferd med å bli avslørt - fullstendig ødelegger for utgangspunktet for spillet. For det var et sterkt ønske om å normalisere forholdet mellom verdens to atomvåpensupermakter som var utgangspunktet for dette spillet, både for Putin og for Trump. Og så har spillet i stedet ført at både Putin og Trump - på hvert sitt vis - sitter igjen med Svarteper.

Og moralen? Moralen må være at man må vite hvem man spiller mot. Og at i dette spillet var det mer enn to spillere, noe spillets to hovedspillere ikke tok høyde for. For det er denne tredje spilleren, det liberale, opplyste Amerika, som så langt har vunnet spillet. Og taperne er Putin, Trump, og den internasjonale orden som en bedre verden burde vært bygget på.