Inkompetanse: Politikere har simpelthen sovet i timen, ikke vært tilstrekkelig informert, og inkompetanse har vært utslagsgivende for behandlingen og vedtaket, skriver Martin M. Sørhaug. Foto: Ida Christine Johannessen.
Inkompetanse: Politikere har simpelthen sovet i timen, ikke vært tilstrekkelig informert, og inkompetanse har vært utslagsgivende for behandlingen og vedtaket, skriver Martin M. Sørhaug. Foto: Ida Christine Johannessen.Vis mer

Prosjektet tilsvarer en lønn på 75 øre i timen

Moss er blitt utpekt som det neste store tilflyttingsområdet. Da nytter det ikke å overlate ethvert kulturinitiativ til sultedøden.

Meninger

House of Foundation (HoF) er et kunstnerkollektiv og kulturhus som ble etablert i Moss høsten 2009. Ut av prosjektet springer Møllebyen Litteraturfestival, forlaget H//O//F og en festival for barn/unge. Vi har etablert to kunstnerdrevne visningsrom for samtidskunst og holder året igjennom et høyt aktivitetsnivå - filosofikaféer, debattkvelder, konserter etc.

Møllebyen Litteraturfestival (MLF) har vært stedets og kollektivets prestisjeprosjekt, en festival som raskt har fått en sentral plass blant norske festivaler. Her føres husets interesseområder sammen og festivalen har slik blitt særegen ved at den er så tydelig tverrestetisk og tverrfaglig fundert.

MLF er som huset drevet på pur idealisme. Antall timer nedlagt i prosjektet tilsvarer en lønn på ca. 75 øre i timen. Med dette som utgangspunkt sier det seg selv at forutsigbarhet og stabile inntekter er helt avgjørende.

2. juni d.å. ble det fattet vedtak i Østfold Fylkeskommunes «Støtte til kulturproduksjoner» for andre halvdel i 2015. Totalbudsjettet var på litt over en million. HoF søkte støtte til MLF 2015, men fikk som eneste litteraturfestival i Østfold avslag på søknaden.

MLF er fremst både når det gjelder kvalitet og rekkevidde her i øst. Hver festival er resultatet av to års forberedelser. Vi er opptatt av å være estetisk, samfunnsmessig og politisk relevante. Festivalen tar utgangspunkt i et tema - i år EUROPA!, og alt som presenteres av innhold er nytt. Vi bestiller ny kunst og ny litteratur. Dette er tidkrevende og innebærer et stort løft, men gjør samtidig festivalen unik. Vi er også opptatt av dokumentasjon, gjennom å produsere bøker og videodokumentere. Med disse grepene får festivalens innhold en helt annen rekkevidde enn om vi kun skulle presentert et liveprogram. Dette er viktig og må ses i sammenheng med solgte billetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunikasjonen vi førte med politikere lokalt og med fylkeskommunen i etterkant av avslaget, har avslørt tilfeldigheter, sommel og rot. Politikere har simpelthen sovet i timen, ikke vært tilstrekkelig informert, og inkompetanse har vært utslagsgivende for behandlingen og vedtaket. Slik sett virker det som det er et skrikende behov for økt kvalitetssikring av vurderings- og beslutningsprosedyrene innenfor kulturfeltet.

Det første vi reagerer på er arbeidet til den faglige komitéen. For gjennom hvilket annet grunnlag enn kvalitet og rekkevidde skal en festival måles? Festivalen mottok i år støtte fra institusjoner som Fritt Ord, Moss Kommune, Nordisk Kulturfond (som faktisk tredoblet støtten sett i lys av tidligere festivaler), Norsk Forfattersentrums medlemsfond, Norsk Kulturråd. Alle disse representative vurderingsutvalgene har altså funnet prosjektet mer enn godt nok. Norsk Kulturråd bidrar med midler fra flere ordninger til en og samme produksjon. At fylkeskommunens komité så velger ikke å prioritere festivalen, synes merkelig også sett i lys av en nylig omtale i Ny Tid hvor det blant annet skrives:

«Møllebyen Litteraturfestival har de siste årene etablert seg som en av de aller viktigste litteraturfestivalene her i landet. Ikke bare det: House of Foundation (H//O//F), som avholder festivalen, har med sin fremragende bokhandel og sine utsøkte bokutgivelser blitt et kardinalpunkt i produksjonen av interessante småbøker på norsk.»

Svein Helge Treimo i Østfold fylkeskommunes kulturseksjon ytrer i Moss Avis: «nå er det altså slik at vi ofte hjelper til med starthjelp de 3-4 første årene på et arrangement. Etter hvert er tanken at arrangørene må klare seg selv og få støtte fra annet hold.» Her utviser fylkeskommunen svært liten forståelse for hva det vil si å drive med kulturformidling. Fordelingen mellom kommune, fylkeskommune og Norsk Kulturråd vil alltid være det økonomiske grunnlaget for slike prosjekter. En festival som MLF - som så til de grader er tuftet på frivillighet - må ha visse forutsigbare inntekter; hvis ikke faller korthuset sammen.

Videre er det horribelt å lese at forsinkelser fra administrasjonens side kan ha ført til at politikerne ikke har rukket å lese/gjøre seg kjent med innstillingene før de ble vedtatt - og endog at enkelte skal ha sovet i timen, dvs. ikke satt seg grundig nok inn i sakspapirene. Med alle de involvertes idealisme som bakgrunn er det smertefullt å høre at «manglende saksforberedelser og oppmerksomhet har hatt betydning for avgjørelsen». En ting er midlene vi går glipp av, like viktig er det prinsipielle. Noen må ha ansvar for å kvalitetssikre prosessene slik at alle søknader behandles likt.

Etter påtrykk fra lokale politikere og HoFs klage på saksbehandlingen, skal søknaden nå vurderes på nytt 9. oktober. Vi har blitt anbefalt ikke å ha for høye forhåpninger, samtidig som det er helt tydelig nå at de ansvarlige har en mulighet til å rydde opp etter seg.

Denne spesifikke situasjonen er dessverre symptomatisk. For det har vist seg at det er svært vanskelig å etablere seg som et kulturinitiativ i Østfold. Det har arbeidsgruppen bak HoF gjennom snart seks år fått erfare. Hverken kommune eller fylkeskommune bevilger driftsstøtte, og budsjettene som settes av til produksjonsstøtte er svært begrensede.

Vi etterlyser derfor nå en mer offensiv kulturpolitikk, større budsjetter og større vilje på kulturens vegne. For hva slags kommune skal Moss være? De siste årene har Moss blitt utpekt som det neste store tilflyttingsområdet. Suksessfaktoren vil være om Moss fremstår som noe annet enn en ren soveby. Vi må være i stand til å tilby ikke bare husvære, men innhold; noe å engasjere seg i, et sted å være delaktig, og å kunne utfolde seg i. Da nytter det ikke å overlate ethvert slikt initiativ til sultedøden.

HoF er i dag hovedsakelig et resultat av støtten vi får fra Norsk Kulturråd, og eksisterer snarere på tross av enn ved hjelp av kommune og fylkeskommune. Kulturrådet ser behovet for lokale inititiav, og har i 2015 utviklet en ordning for å søke til drift. Men i denne ordningen er det et kriterium å kunne vise til lokal støtte. Her får vi et stort forklaringsproblem og har alt å vinne på å ta en ny diskusjon. Og ikke bare det. Vi trenger virkelig kulturengasjerte politikere både i bystyret og i fylket. Men ikke bare engasjerte, det er på tide at politikerne i Moss og i Østfold forstår betydningen av kulturutvikling og innser at også kultur koster penger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook