Prostituerte trenger solidaritet

I DAG VEDTAR Stortinget en ny prostitusjonslov. Det blir fra neste år forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. På relativt få år har Norge skjerpet gamle prostitusjonslover og innført nye. Det har blitt forbudt å annonsere for prostitusjon, forbudt å leie ut lokaler til slik virksomhet, forbudt å kjøpe sex av noen under 18 år og ikke minst å utnytte noen i menneskehandel. Vi har beveget oss mot en større rettsliggjøring av prostitusjonen enn vi har sett på svært mange år. Da Pro Sentret startet sin virksomhet i 1983 var det stor politisk konsensus om at prostitusjon først og fremst var å anse som et sosialt problem som fortrinnsvis skulle møtes med sosiale innsatser. Mange sosiale og helsemessige tiltak så dagens lys på 80-tallet. Fra midten av 90-tallet legges det mer vekt på legalstrategier og vi kan spørre om en skjerpet og mer detaljert lovgivning nå blir vurdert som viktigere virkemiddel mot prostitusjon enn sosiale innsatser. Det gjenstår å se. Symptomatisk har Justisdepartementet gradvis fått en større rolle i utformingen av prostitusjonspolitikken enn de hadde på-80 tallet.

Nå vedtas et lovforbud mot kjøp av sex. Det eneste som fremdeles er tillatt, er å selge sex. Min spådom om framtida er at Sverige vil innføre et totalforbud om noen år og at Norge trolig følger etter. Om dreiningen mot en større rettsliggjøring er et paradigmeskifte, kan diskuteres. Men effektene av sexkjøpsloven vil bli gjenstand for studier slik at vi om noen år kan vurdere hensiktsmessigheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kvalitativt nye med sexkjøpsloven er at samfunnet nå sterkere tydeliggjør at de ønsker å ødelegge markedet. De går nå inn i selve prostitusjonsakten og kriminaliserer. Selv om salg av sex ikke blir forbudt, vil den nye loven også ramme de som selger. Dette er villet politikk.

Et vesentlig spørsmål noen stiller er om en slik dreining av politikken mot mer tydelig prostitusjonsbekjempelse skal få konsekvenser for hjelpetiltakene. Må nå alle tiltakene ha de samme ideologiske mål? Skal det bli slik som i Sverige hvor man ønsker at prostitusjonstiltakenes hovedfokus skal være bekjempelse av prostitusjon? Jeg mener nei. Nettopp nå trenger vi tiltak med forskjellig ideologi, målsetting og tilbud. Prostitusjonsfeltet er mangslungent. Vi treffer kvinner og menn som ønsker hjelp til å komme ut av prostitusjon, men de som ikke vil eller kan slutte skal naturligvis få hjelp når de trenger det. Pro Sentret ønsker å være et tilbud til alle som selger seksuelle tjenester uavhengig av hva den enkelte mener om prostitusjon. Derfor vil vi ikke binde oss opp i rituelle ideologiske proklamasjoner, og vi vil ikke være selektive med hensyn til hvem som er verdig trengende til hjelp. Det er sannsynlig at de som ikke forlater prostitusjon når den nye loven kommer, opplever at samfunnet svikter dem. Flere av våre mangeårige brukere uttaler bekymring for at vi «skal bli borte».

Naturligvis mener jeg at Pro Sentret og andre prostitusjonstiltaks eksistens avhenger av behovene i markedet. Endrer markedet og dermed behovene seg, må vi endre oss. Men å forvente at prostitusjonstiltakene skal tone flagg mot prostitusjon ville være å gi signaler til de prostituerte om at kun de som vil slutte er verdige samfunnet innsats. Det er ingen prostituerte som er i tvil om hvordan samfunnet mener de burde leve, de trenger ingen ytterligere påminnelser.

Vi lever i et demokrati. Når Stortingsflertallet vedtar en ny lov må alle følge den. Men det betyr ikke at vi endrer vårt arbeid overfor kvinnene. Vi vil fremdeles være samfunnet utstrakte hand inn i prostitusjonsmiljøene selv om miljøene nå vil forsøke å skjule seg for offentligheten mer enn før. De som vil ut av prostitusjonen skal fortsatt få tilbud om tilrettelegging enten det er i form av terapeutiske samtaler, arbeidstrening, kvalifiserende kurs (134 kvinner har tatt slike kurs hos oss bare i år), jobbsøking, eller det er støtte til rusbehandling, oppfølging for personer som har vært utsatt for menneskehandel osv. Men det er ingen, og kommer heller ikke til å bli, noen krav om at de skal slutte i prostitusjonen for å få hjelp hos oss. Rehabilitering og skadereduksjon anser vi som to sider av samme sak.

Prostituerte kvinner ses på som viljeløse ofre som ikke vet sitt eget beste. Vi vet at det ikke er sånn. De er subjekter, kan ta valg og ansvar. Derfor må de få bestemme i eget liv. De har også en rett til å foreta dårlige valg slik du og jeg kan gjøre. Derfor er det helt vesentlig at vi som hjelpere respekterer hennes valg selv om det er å fortsette i prostitusjon – et valg noen kan synes er ubegripelig. Å respektere den enkeltes valg er nedfelt i sosialarbeideres etiske retningslinjer for god fagutøvelse. Vår erfaring gjennom år viser også at endring blir lettere å oppnå hvis den er villet og ikke påtvunget.

Noen av oss velger våre liv på øverste hylle mens andre velger mellom prostitusjon og fattigdom. De fleste er i en mer tvangsmessig situasjon enn folk flest og ønsker alternativer til prostitusjon. Det må vi bygge opp om men samtidig evne å ta vare på de som ikke vil eller kan slutte å selge sex. Etter mitt skjønn trenger vi ikke ideologiske proklamasjoner, men solidaritet og bankende hjerter. Det primære for Pro Sentret i 25 år har vært å hjelpe de som selger sex på deres egne premisser og det skal vi fortsette med.

Olga – en kvinne fra Russland som jeg kjente godt, hadde fått hjelp til bl.a. å anmelde halliken sin. Etter en god stund kom saken for retten og vedkommende ble dømt. Over en kopp kaffe med Olga et års tid senere takker hun meg fordi jeg hjalp henne ut av prostitusjon, hvorpå jeg svarer at jeg aldri sa at hun måtte slutte. «Nei, akkurat ….men du stolte på at jeg ville ta et riktig valg når jeg var klar. »