Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fadlabi

- Protestene mot rasisme er meningsløse

Som svart kunstner er du alltid paranoid, mener Fadlabi. Man vil alltid vite om man blir invitert for å få opp mangfoldstallene, eller om de virkelig vil ha deg der, sier han.

VIL GI NYE PERSPEKTIVER: Kunstneren Cassius Fadlabi (44) er invitert inn til å markere 90-års jubileet til Kunstnernes Hus i Oslo. Hans gulvmaleri inspirert av husets historie og Per Krohgs takmaleri i trappeløpet på Kunstnernes Hus. Men Fadlabi vil i tillegg dra kunsten ned på gulvet, og gi besøkende nye perspektiver. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
VIL GI NYE PERSPEKTIVER: Kunstneren Cassius Fadlabi (44) er invitert inn til å markere 90-års jubileet til Kunstnernes Hus i Oslo. Hans gulvmaleri inspirert av husets historie og Per Krohgs takmaleri i trappeløpet på Kunstnernes Hus. Men Fadlabi vil i tillegg dra kunsten ned på gulvet, og gi besøkende nye perspektiver. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

– Se her og her. Det er vilt store navn som har stilt ut her! Men om du går gjennom hele lista, er den ikke så kul likevel. Det er nesten bare hvite menn, sier Cassius Fadlabi (44) og viser rundt i 90-års-jubileumsutstillingen ved Kunstnernes Hus i Oslo.

Hans fargerike verk «The Onset of Vertigo» dekker 200 kvadratmeter av gulvet, og langs de hvite veggene henger navnene til alle kunstnere som har stilt ut ved Kunstnernes Hus siden åpningen i 1930. Vincent van Gogh, Pablo Picasso og Edvard Munch er blant de representerte, og aller sist, helt ved utgangsdøra, står Fadlabis navn. Selv var han usikker på om han skulle takke ja da han ble invitert inn i det gode selskapet.

– Som svart kunstner er du alltid paranoid. Man vil vite om man blir invitert for å få opp mangfoldstallene, eller om de virkelig vil ha deg der, sier Fadlabi, som tidligere har opplevd å bli kvotert inn på utstillinger, og derfor flere ganger har takket nei. Men denne gangen følte han seg ønsket.

– De var overbevisende, og jeg vil jo gjerne ha denne muligheten. Det er en ære, men også en tung byrde å få dette oppdraget. Det er Kunstnernes Hus og du må lage kunst for andre kunstnere. Vi kan lettere se hverandres feil, så jeg har vært veldig usikker på hvordan dette blir mottatt. Som hvit kunstner ville du kanskje ikke tenkt på om du var bra nok om du ble spurt, men som seriøs, svart kunstner må man tenke på sånt.

LANGE LISTER: Jubileumsutstillingen ved Kunstnernes Hus består av historiske videoklipp om huset hentet fra NRK, samt gulvmaleriet til Fadlabi og lange lister over hvem som tidligere har stilt i visningssalen i første etasje. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
LANGE LISTER: Jubileumsutstillingen ved Kunstnernes Hus består av historiske videoklipp om huset hentet fra NRK, samt gulvmaleriet til Fadlabi og lange lister over hvem som tidligere har stilt i visningssalen i første etasje. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Lanserte rasismedebatt

Fadlabi er kunstneren som er kjent for alt fra sitt vennskap med rapperne i Karpe og bidraget til deres sang «Påfugl» under minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012, til å drive visningsstedet Kartohum Contemporary Art Center, og å ha skapt furore under rasismedebatt på NRKs «Trygdekontoret».

Mest kjent er han kanskje for kunstprosjektet Kongolandsbyen der han og kunstnerkollega Lars Cuzner ønsket å gjenskape den norske jubileumsutstillingen for Grunnloven i 1914 – en menneskelig zoo der afrikanere ble utstilt i Frognerparken. Prosjektet fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og satte i gang en av Norges største rasismedebatter.

Mens debatten raste i 2014, var kunstnerne ordknappe om hvordan de håpet prosjektet skulle tolkes. Fadlabi mener nå at de forutså rasismedebatten vi ser i dag.

– Vi advarte om mye av det som skjer nå. Vi forsøkte å vise hvordan man kan forstå mekanismene bak rasisme på en dypere måte, og forsøkte å dissekere tankegangen om hvit overlegenhet. Kongolandsbyen som ble satt opp i 1914 var helt klart rasistisk, basert på en rasetankegang om at hvite er bedre enn svarte. Rasismen i dag er mer skjult, men mye smartere. Nå er den ofte forkledd som moralsk overlegenhet, sier han.

Blir stoppet av politiet

Fadlabi som er født i Sudan og kom til Norge som asylsøker i 2003, forteller at han flere ganger er blitt stoppet av politiet, bare på grunn av sitt utseende. Han orker derimot ikke å snakke særlig om egne erfaringer med rasisme, eller hverdagsrasisme som nå blir debattert verden over. Han ønsker en dypere endring.

– Jeg opplever rasisme daglig, men jeg oppnår ingen ting ved å kaste bort for mye tid på det. Hver gang det skjer, får jeg tykkere hud og forsøker lære meg teknikker for å komme meg videre. Jeg håper bare det ikke skjer foran ungene mine, sukker han.

Han er brennende opptatt av å bekjempe rasisme, men mener den pågående debatten er lite fruktbar.

– Det som skjer nå er reaksjonært. Det er kanskje nyttig for de unge som vil bygge en forståelse av hvordan rasisme fungerer. Men drapet på George Floyd er én grusom hendelse som trigger en protest. Folk føler seg bedre ved at de protesterer, men så skjer det ikke noe mer. Protestene bare fyrer opp under sterke følelser i begge leirer – og begge sider holder fast på sine argumenter. Det er meningsløst. Så går hele bevegelsen i dvale inntil dette skjer igjen, for politivold mot svarte i USA vil skje igjen. Og sånn vil det gå i repeat for alltid, sier han og fortsetter:

– Disse protestene forandrer ikke de diskriminerende systemene eller lovene. Det gjør heller ikke noe med skjevfordelingen av rikdom mellom hvite og svarte. Vi trenger fundamentale endringer og mer mangfold blant politikere, professorer, folk i akademia og bedriftseiere. De unge trenger å få seg bedre utdannelse og komme seg opp og fram, og de må lære hvordan de kan stille bedre spørsmål. Det å finpusse følelsesladde slagord til en demonstrasjon, gjør dem bare frustrerte, mener han.

FARGERIKE BILDER: Kunstneren Cassius Fadlabi er kjent for sin fargerike kunst, mens hans egne tanker er ofte mørke. – Jeg forteller veldig triste historier, med sterke farger. Depresjonen er alltid en del av kunsten min, sier han.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
FARGERIKE BILDER: Kunstneren Cassius Fadlabi er kjent for sin fargerike kunst, mens hans egne tanker er ofte mørke. – Jeg forteller veldig triste historier, med sterke farger. Depresjonen er alltid en del av kunsten min, sier han. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Forutså konflikten

Hans egen 14 år gamle datter deltok på demonstrasjonen mot rasistisk motivert vold i Oslo 5. juni. Fadlabi benytter selv kunsten for å belyse forskjeller i samfunnet.

Han gigantiske maleri på Kunstnernes Hus er inspirert av takmaleriet over trappa i huset – Per Krohgs verk «Kunstnernes tornefulle vei mot høydene». Fadlabi har i motsetning til Krogh ønsket å dra den opphøyede kunsten, og kunstneren, ned på gulvet. Han gjenskaper visse av Kroghs elementer, men blander dem med afrofuturisme og historiske hendelser ved Kunstnernes Hus 90 år lange historie.

Verket har en rekke ulike motiver, og mange forskjellige perspektiver – som et bilde på verden i dag. Besøkende ved utstillingen tråkker over Fadlabis maleri av afrikanske ansikter og husets historier, mens de kan lese lista av tidligere utstillere på veggen.

– Vanligvis er det et skarpt skille mellom deg og kunsten i gallerier og museer. Du må være stille inne, oppføre deg riktig og stå langt unna kunsten. Men her kan du føle på kunsten, og gå inn i og oppå den, sier han og legger seg ned på gulvet for å posere for fotografen.

– Og så er det nesten som i en moské eller et tempel, du må du ta av deg på beina utenfor. Det er en veldig intim handling. Mange synes det er ukomfortabelt å gå på kunst, vi er jo trent til å ikke ta på kunsten en gang. Men det er flere lag med gulvlakk, og bare å tråkke på, smiler han.

Ny utstilling i Trondheim

Fadlabi er denne helgen også aktuell med åpningen av «Birds of Metal» på Trondheim kunstmuseum. Utstillingen er inspirert av calypsomusikk og omhandler historier om migrasjon, politikk og identitetskriser, samt hans egne barn, mislykkede kjærlighetsforhold og depresjonen han har hatt siden han satt på asylmottak på Flisa. For mens Fadlabi er kjent for sine fargerike kunstverk, er hans egne tanker ofte mørke.

– Jeg forteller veldig triste historier, med sterke farger. Depresjonen er alltid en del av kunsten min, sier han.

Han ser heller ikke lyst på framtida.

– Vi er i «deep shit» på så mange nivåer. Klimaendringer. De store forskjellene mellom rike og fattige. Det er lite håp. Du må bare underholde deg til du dør, det er mitt motto.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!