«Protesterer mot krigen - må være gal»

LONDON (NTB-AFP): Britiske myndigheter ville stille dikteren Siegfried Sassoon for krigsrett under første verdenskrig, og helst få ham skutt. Hvis det ikke var mulig, ville myndighetene forsøke å få ham plassert på galehus, fordi han hadde protestert mot krigen, viser nylig frigitt arkivmateriale.

Sassoon var beviselig ingen feiging, han hadde tvert imot vunnet den høye utmerkelsen Military Cross under aktiv tjeneste på Vestfronten. Han var en utpreget «offiser og gentleman», og det diametrale motstykke til militærnektere og andre plagsomme bråkmakere.

I 1917 dukket det imidlertid opp et antikrigs-manifest som Sassoon hadde skrevet, der han protesterer mot Storbritannias uklare krigsmål og betegner krigføringen som «ond og urettferdig». Manifestet var ikke offentliggjort, men den distré Sassoon hadde glemt det igjen på et tog.

Funnet førte til spørsmål i Underhuset, og det britiske krigsdepartement satte i verk en undersøkelse. Undersøkelsesrapporten konkluderte med at Sassoon utvilsomt var forfatteren, men at han måte ha vært sinnsforvirret da han skrev manifestet - dermed passet det bedre med galehus enn med eksekusjonspelotong.

Men saken ble arkivert og glemt, trolig med hensikt, fordi straffetiltak mot Sassoon ville blitt møtt med voldsomme protester fra dikterkjemper som H. G. Wells, Thomas Hardy og Arnold Bennett. Siegfried Sassoon levde fra 1886 til 1967, og ga blant annet ut «Counter-Attack» (1918), «Memoirs of a Fox-hunting Man» (1928) og «Memoirs of an Infantry Officer» (1930).