Etter at britene våknet opp til meldingene om Brexit-flertall 24. juni, begynte det raskt å versere sitater fra angrende velgere som ga uttrykk for at de hadde stemt Leave som en ren proteststemme, basert på at de følte seg trygge på at Remain ville gå av med seieren. De ønsket å gi «eliten» en nesestyver ved at flest mulig stemte mot dem - men nå som det viste seg at protestbølgen var så stor at Leave fikk flertall, skulle de ønsket de kunne omgjøre valget sitt.

Så skal man være forsiktig med å konkludere med at dette hadde et vesentlig omfang, på bakgrunn av bare noen få enkeltstående anekdoter. (Forsøkene på å måle fenomenet i ettertid spriker litt i ulike retninger.) Men det er rimelig å anta at det var noen velgere som stemte for Brexit som en ren proteststemme (og håpet at Remain ville vinne) - ikke minst fordi dette faktisk er en logisk handlemåte, dersom man antar at det endelige utfallet er gitt på forhånd.

Det er mye som tyder på at en betydelig andel av Leave-velgerne ikke egentlig hadde sterke meninger for eller mot EU, eller stor tro på at en utmelding ville gjøre livene deres noe vesentlig bedre - men brukte folkeavstemningen som en anledning for å uttrykke sin mer generelle motstand mot den rådende politiske eliten.