MÅNEDENS POET: Ola Skar skrev det beste diktet på Skolekammeret i mai, mener juryen. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET: Ola Skar skrev det beste diktet på Skolekammeret i mai, mener juryen. Foto: PRIVATVis mer

Prøvde å skrive bok som 10-åring

Ola (17) startet tidlig.

||| (Dagbladet.no): - Det hoppet litt i magen med en gang jeg så meldingen. Litt den koffeineffekten, sier Ola Skar (17) til Dagbladet, om da han fikk vite at han er månedens poet på Skolekammeret.

Ola har aldri vært månedsvinner på diktforumet før. Men språk og skriving er ikke akkurat nytt for 17-åringen.

Begynte tidlig
- Jeg prøvde å skrive en bok da jeg var 10 år. Det ga jeg opp etter en stund. Bortsett fra det, begynte jeg vel så smått i 14-årsalderen, forteller Ola, som går på IB-linja ved Sandefjord Videregående Skole.

Nå skriver han gjerne litt hver dag.

- Det blir vel en måte å behandle ting på, å prøve å lage seg et bilde av hverdagen. For å skrive brukbart, tror jeg du er nødt til å være objektiv. Da får du forhåpentligvis også et mer objektivt syn på tingene rundt deg, sier han.

Inspirert av konsertpianist
Månedens vinnerdikt, «Hva ville Beethoven si?», ble til etter at han så på en dokumentar om en tysk konsertpianist som skulle spille Bach.

- Det var slik ideen om tyske komponister slo inn da jeg begynte å skrive. Det første som slo meg før jeg begynte å skrive, var en overveldelse, en følelse av ikke å ha helt kontroll over omgivelsene. Jeg var mer mottaker enn oppsøker. Denne opplevelsen prøvde jeg å fange; å bli tilnærmet, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han begynte med ordet «Beethoven», og deretter gikk det kjapt.

Juryens kommentar

Et lite stykke musikk
Månedens vinner er i seg selv et lite stykke musikk. Med utsøkt klang og elegant rytme: To trykklette og en trykktung (anapest) utgjør versefoten i første strofe. Leses det høyt, med trykk på DEG i andre linje, faller tingene fint på plass.

Sammenbindinga mellom første og andre strofe med enderimet gående/stående skaper musikalitet og flyt, kontinuitet og poesi. Så, etter dette litt underlige og utfordrende spørsmålet, kommer bruddet, nå i form av et svar: Han ville bedt deg bli stående. For at du skal sanses. Hvordan? På to måter: Dels objektivt- "målt deg/opp og ned". Slik man vanligvis gjør med blikket. Dels estetisk "med sine hårokkers/målebånd".

Vi velger å lese måleredskapen som et uttrykk for menneskets behov for estetikk, skjønnhet, poesi. For juryen framstår altså dette som et svært sammensatt dikt med flere overraskende retningsskifter underveis. Uttrykket er hele tida sparsomt og knapt, utgangen såpass åpen at du kan komme inn. Såpass lukket at du blir nysgjerrig.

Takk for en herlig sak!

For juryen, Kristian Rishøi.
I juryen satt også Maria Børja og Marie L. Kleve