Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Digitalisering i skolen

Prøvekaniner hos profesjonelle lærere?

Det skjer noe med klasseromsmiljøet når man innfører personlige skjermer – på godt og vondt.

NETTBRETT I SKOLEN: Det viktigste er at elevene blir mer motivert og at bruken av digital teknologi skaper engasjement, skriver artikkelforfatteren om det digitale klasserommet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
NETTBRETT I SKOLEN: Det viktigste er at elevene blir mer motivert og at bruken av digital teknologi skaper engasjement, skriver artikkelforfatteren om det digitale klasserommet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Øystein Gilje
Øystein Gilje Vis mer

Den komplekse digitale virkeligheten har nådd klasserommet. Da må vi vite hva vi gjør. Det fortjener barna, og det fortjener foreldrene. Derfor må vi vise fram hva som fungerer.

Det er ikke første gang ressurssterke foreldre reagerer på det som framstår som en uprofesjonell introduksjon av nettbrett på barnetrinnet. Gaute Brochman hevder, som mange andre, gjennom sin ytring om digitale prøvekaniner at det er startet en stor digitalisering i norsk skole uten å vite noe om konsekvensene.

Vi som arbeider med kompetanseutvikling av lærere på universitetet, har tatt konsekvensen av at vi trenger mer kunnskap. I enheten FIKS (Forskning, Innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) har vi i fem samarbeidskommuner fra januar til mai i år systematisk undersøkt hva som skjer på ti ungdomsskoler der alle elever har hatt en egen digital enhet i minst ett år i prosjektet «Gode eksempler på praksis» (GEPP).

Det har skapt et grunnlag for å si noe om hva som kan være god praksis med nettbrett, PC og Chromebook. Samtidig vet vi at de skolene vi har besøkt, ikke representerer gjennomsnittet i kommuner der alle elever har fått sin egen digitale enhet. Men vi tror at ved å vise fram hva gode lærere gjør i gode etablerte en-til-en klasserom, kan vi vise hva som faktisk fungerer.

Det vi ser i klasserommene vi har observert, sammenfaller med hva NIFU har funnet i sin følgeforskning i Asker kommune. I Aftenposten 18. september argumenterer de for at integreringen av de personlige skjermene tar tid, og at den pedagogiske gevinsten ikke oppstår umiddelbart. Samtidig sier både lærere og elever i deres prosjekt at ingen vil tilbake til datarom og PC-traller. Og så kanskje det viktigste: Endring i arbeidsformer, og dermed elevenes læring, skjer først når hver enkelt elev får sin egen, personlige skjerm.

Som en del av vårt arbeid med GEPP har vi gjennomgått sju store internasjonale forskningsoversikter. Det er seks store temaer som går igjen. Det første er at målene hos politikere og myndigheter er ganske smale med tanke på hva teknologien skal bidra til. For det andre er det en rekke utfordringer med implementeringen. Det tredje temaet er kanskje det vanskeligste å måle: Gir en egen skjerm til hver elev egentlig bedre resultater?

Her spriker forskningen. Men når man har sett på enkle ferdigheter det er mulig å måle, som for eksempel å trene grunnleggende ferdigheter i regning, så er det en tendens til positive resultater.

Men det viktigste er at elevene blir mer motivert og at bruken av digital teknologi skaper engasjement. I tillegg skaper det noen helt nye arbeidsformer i klasserommet. Det er disse to temaene vi undersøker i vårt prosjekt GEPP. I tillegg vet vi at det også skjer noe med klasseromsmiljøet når man innfører personlige skjermer – på godt og vondt.

I vårt arbeid har vi mange ganger spurt oss: Hvorfor er det ingen nasjonal oversikt eller undersøkelser om implementering av teknologi i skolen i norske kommuner? Det enkle svaret er at dette er hver enkelt kommune sitt ansvar og ikke nasjonale myndigheters. I mangel av andre oversikter har vi som forskningsmiljø laget en liste over hvordan det står til i de 50 største kommunene i landet og hvordan de digitaliserer skolen.

Ingen vil være prøvekanin. Assosiasjonene til slike kaniner går til stengte bur, forsøk og kanskje et uheldig utfall. Men elever er ikke i bur. De er i klasserom der den profesjonelle læreren sammen med sin skoleleder er ansvarlig for det som skjer. Bekymrede foreldre som Brochman og andre må se utover sitt eget foreldremøte, og ut til Skole-Norge. Det finnes kommuner som vet hva de gjør, og hvor praksis i skolen er godt forankret i den forskningen vi faktisk har. Vi kan lære av noe av dem.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling