Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Provinsialisme med globale følger

De fleste rimelig fornuftige mennesker ville spådd at amerikansk utenrikspolitikk ble et viktig tema i dette valget. De ville tatt feil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VED ETHVERT politisk valg diskuterer eksperter og kandidater seg imellom akkurat hva valget «handler om». Valgresultatene kan så analyseres i forhold til hvilken dom de feller over dette eller disse temaene.Valgkampene har vanligvis mer enn ett tema, og noen ganger er temaene beslektet. Ved forrige presidentvalg var de fleste enige om at debatten mellom kandidatene handlet om Irak, men også om hvilke militære kvalifikasjoner de to motstanderne hadde på 1960-tallet. En stund handlet også valget om homofiles rett til å gifte seg, men man må anstrenge hukommelsen litt for å huske dette.Denne gang handler imidlertid valgkampen til kongressvalget i USA om det faktum at den føderale loven krever et valg i november, slik at man må ha kandidater, kampsaker, store budsjetter og alt annet som følger med. For bare en måned siden kunne man med god grunn ha spådd at valget ville stå om Irak. Nå er imidlertid krigen bare flisespikkeri i forhold til de mange sakene denne valgkampen dreier seg om.

ET VANLIG AMERIKANSK uttrykk for å si at det er generell enighet om et tema, er å si at vi er «all on the same page». I dag ville den hverdagslige bruken av dette uttrykket med assosiasjoner til skolevesenet virket litt uanstendig. Det skjulte temaet for 2006 viser seg nemlig å ha dukket opp fra intet og handle om mulige usømmeligheter mellom en fram til nå ganske ukjent høyreorientert kongressmann og en gruppe unge praktikanter (pasjer) i kongressen - en tradisjon som stammer fra samme tid som da Europas kongehus holdt hoff.Etter å ha skrevet denne siste setningen blir jeg sittende og lure på hva jeg skal fortelle journalisten fra BBC World Service når han ringer meg senere i dag for å snakke om skjebnen til verdens mektigste demokrati.Hvordan skal jeg forklare lyttere i New Zealand, i Argentina og på Island at en kongress som fatter vedtak som får betydning for resten av verden, blir valgt på denne måten? Disse lytterne er bevisste nok til å ha en god del kunnskaper om president George W. Bush og den politikken han fører - en politikk man skulle tro ville være et viktig element i debatten. Presidenten kunngjorde imidlertid nylig at han ikke betraktet seg selv som tema for valget overhodet. (Dette er i så fall muligens første gang i historien - jeg må undersøke.) Det som er enda mer overraskende er at kandidater fra hans eget parti og fra Det demokratiske partiet synes å være enige. De vil alle mye heller snakke om noe annet.

JEG BOR I USAs hovedstad, som ikke tillates å ha representanter i Kongressen - dette er også noe som kan være vanskelig å forklare for utlendinger. Den nærmeste valgkampen som angår meg, foregår dermed i nabostaten Virginia.Her har velgerne en rikholdig meny over temaer å velge i. Nåværende senator, George Allen, en republikaner, ble inntil nylig regnet for å ha seieren i boks og spådd en fremtid som partiets fanebærer om et par år. Nå er han ille ute fordi (la meg se om jeg har fått dette riktig med meg) han ikke «egentlig» er fra sør, går med cowboystøvler selv om det ikke finnes cowboyer i Virginia, kom med en kryptisk bemerkning til en utspørrer fra det indiske subkontinent og reagerte merkelig på nyhetene om morens skjulte jødiske opphav.Dette er sakene de lærde strides om, og det på tross av at kandidatene kjemper om et mandat i en stat der militæret bidrar med 34 milliarder dollar årlig og sysselsetter mer enn 208 000 virginiere, ifølge statskommisjonen. 93 innbyggere er blitt drept mens de tjenestegjorde i Irak og Afghanistan. For ikke å nevne at den demokratiske utfordreren, James Webb, en vietnamveteran og tidligere flåteminister, argumenterer for å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak og utkjempe krigen fra nabolandene.

DE FLESTE rimelig fornuftige mennesker ville spådd at amerikansk utenrikspolitikk ble et viktig tema i dette valget. De ville tatt feil.Ja, forsikrer jeg den høflige BBC-journalisten. Hvis du gir meg litt mer tid på lufta så kan jeg faktisk forklare deg alt dette. Jeg kan også fortelle deg hvorfor Webbs militærstøvler er blitt så viktige - han bærer dem i solidaritet med sønnen, som gjør tjeneste i Irak. Og disse støvlene synes å ha snudd opinionen mot ikke-eksisterende cowboyer.La oss være sjenerøse og innrømme at noen viktige Washington-temaer også figurerer i Virginias valgkamp. Allen er for eksempel sønn av en tidligere trener for Washingtons fotballag, som kalles «Redskins». (De fleste kaller faktisk bare spillerne «skins».)Denne høsten er spørsmålet om hvorvidt laget burde endre navnet sitt for å unngå å trampe indianere på tærne, et brennhett tema. De eneste politiske plakatene i mitt nabolag dreier seg utelukkende om dette temaet, som det forventes at Allen (fram til nylig en mulig fremtidig president) tar stilling til. BBC-journalisten sier han må snakke med redaktøren sin og ringe meg tilbake.

DET ER GÅTT et kvart århundre siden jeg flyttet til USA, men jeg begynner å huske hvordan jeg pleide å mislike måten amerikanerne gjør seg opp meninger på. Under det første valget jeg fikk mulighet til å følge - valget mellom Nixon og Kennedy på 1960-tallet - fantes det amerikanske atombaser i Storbritannia, og det var viktige amerikanske avgjørelser som måtte tas om frihandel og andre saker som påvirket oss alle direkte. Av amerikansk presse lærte jeg imidlertid at valget sto og falt på Nixons ubarberte kjaker, som den amerikanske befolkningen fikk se i den første fjernsynsoverførte debatten. I dag bruker jeg mye av tiden min på å forsvare landet jeg har adoptert, fra det jeg må kalle antiamerikanske holdninger - mange av dem er basert på det som synes for meg å være en blanding av misunnelse og uvitenhet. Men ja, forteller jeg BBC-journalisten da han endelig ringer tilbake, det diskuteres ganske mye i høst hvorvidt amerikanske skolebarn bør utsettes for teoriene som først ble publisert av Charles Darwin i viktoriatiden. Temaet har faktisk begynt å åpne en splittelse i Det republikanske partiet, og mellom partiet og partiets kritikere. Det blir stille på linjen en liten stund. Oversatt av Lene K. Hoff