Provoserende nazikunst

Utstillingen «Mirroring Evil» ved Jewish Museum i New York ble forsøkt stanset. Nazikunst er tabu. Folk ble støtt av en konsentrasjonsleir i Lego, giftgass i gaveflasker fra Chanel, utsultede fanger og en Cola Light-boks.

NEW YORK (Dagbladet): Reaksjonene mot utstillingen «Mirroring Evil: Nazi Imagery/Recent Art» ved Jewish Museum i New York viser at holocaust fremdeles er tabubelagt i kunsten. Debatten raste i media mange måneder før utstillingen åpnet, men krav om avlysning og forsøk på å blokkere museumsinngangen, stanset ikke museet.

Nødutgang

Etter å ha prøvevist utstillingen for holocaustofre og kunstkritikere samlet museet de mest provoserende kunstverkene i et rom, satte opp en varselplakat som advarte mot «sterke scener» og tilbød en «nød-utgang» for dem som ville unngå de provoserende tolkningene av tragedien holocaust.

- Så kan publikum selv velge om de vil se holocaustdelen av utstillingen eller gå rundt, forklarte talskvinne for utstillingen, Anne J. Scher, og påpekte at det bare var en liten del av utstillingen som handlet direkte om jødeutryddelsen. Men motstanderne var ikke overbevist:

- For holocaustofre er det ikke mindre moralsk støtende om man advares på forhånd. Det forkastelige er at det jødiske museet viser dette, raste stifteren av The International Network of Children of Holocaust Survivors, Menachem Rosensaft, til The New York Times.

Verstingene

  • Tre gaveesker av eksklusive merker fylt med giftgass. En Prada hatteeske som en modell av en konsentrasjonsleir. Med «Prada Deathcamp» (1998), «Giftgas Giftset» (1998) og «Manischewitz Lugar» (1996) omformer Tom Sachs eksklusive produkter til grufulle symboler. Sachs spør: Begjærer vi designermerker så høyt at vi godtar alt det som kommer med dem? Når blir vår tilpassing til populære normer farlig?

  • Zbigniew Liberas byggesett «Lego Concentration Camp Set» (1996) skal ifølge kunstneren belyse hvordan nazistene indoktrinerte små barn og minne om volden i barns leker i dag. Etter å ha bygget små konsentrasjonsleirer i Lego, fotograferte han modellene og lagde falske Lego-pakker - for å vise «den potensielle faren i de mest uskyldige ting».

  • Den jødiske kunstneren Alan Schechner manipulerte seg selv inn i et fotografi fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, og i hånda holder han en Cola Light-boks, som en reklamemodell med et produkt å selge. «It's the Real Thing: Self-Portrait at Buchenwald» (1993) skal illustrere forskjellen fra en generasjon jøder til en annen. Schechner spør: Har en jøde av min generasjon rett til å forestille seg selv i holocaust?

Nye tolkninger

Holocausttolkningene er de mest omstridte verkene i utstillingen - samlet i det «forbudte rommet». De øvrige ti unge kunstnerne bruker populærkultur og materielle statussymboler for å vise hvordan bildet av nazistene har blitt glorifisert og mystifisert. De forteller ikke historien ut fra ofrenes perspektiv, men spiller på nazistenes perverterte positive verdier for familien, landet og skjønnheten.

- En trend har oppstått det siste tiåret hvor unge kunstnere har gått bort fra den mer tradisjonelle tilnærmingen til holocaust og finner nye måter å konfrontere Det tredje rike på, forklarer kurator Norman L. Kleebatt, som selv mistet både besteforeldre og oldeforeldre i leirene. Kleebatt skriver at han håper bruken av populærkulturens referanser skal «advare oss mot de skjøre grensene mellom propaganda og promotering, begjær og ødeleggelse».

Kontroversen rundt moderne provoserende kunst er ikke noe nytt i USA. Forrige gang debatten glødet var det Chris Ofilis verk «The Holy Virgin Mary» i utstillingen «Sensations» ved Brooklyn Museum (1999) som hisset opp stemningen. Daværende ordfører Rudolph Giuliani kalte bildet av en stygg, klumpete jomfru malt med elefantmøkk for «sykt», truet med å kutte støtten til museer som viste støtende kunst, og nedsatte en sømmelighetskomité (decency committee) for å kontrollere anstendighet i kunsten.

I artikkelen «Amerikas problemer med moderne kunst» i The New York Times plasserer skribenten Jack Hitt debatten rundt «Mirroring Evil» og «Sensations» inn i det han mener er en karikert amerikansk kunstdebatt. Han harselerer med den strømlinjeformede amerikanske kommersielle kulturen, som har «redusert opera til musikal, ballett til isdansshow, kvalitetsfilm til tenåringskomedier, og unngår alt som er utfordrende». Men Hitt latterliggjør også kunsteliten, som omfavner alt som skaper reaksjoner på vegne av ytringsfrihet og kunst, og kunstnerne, som han mener lager stadig mer «provoserende kunst» for dette hylekorets skyld.

Opplyser eller fordummer

Mens de mange kritikerne mener utstillingen trivialiserer jødeutryddelsen og ufarliggjør nazismen, mener tilhengerne at verkene setter i gang nødvendige tankeprosesser.

- Disse kunstnerne ber publikum om å tenke over hans eller hennes ansvar overfor det sivile samfunnet, og om å være på vakt mot intoleransen og umenneskeligheten som fortsetter i verden mer enn femti år etter holocaust, skriver museumsdirektør Joan Rosenbaum.

- Realiteten er at kunstnere uttrykker seg selv på denne måten. Hvis vi blir skremt av uttrykkene i «Mirroring Evil», betyr det at vi må forstå hvorfor denne reaksjonen har oppstått og hva vi kan gjøre med den, skriver The National Foundation for Jewish Culture i en støtteerklæring til utstillingen.

Stort støtteapparat

Det jødiske museet er en omtenksom provokatør med sine varselskilt og nød-utganger. Ved utgangen vises en video med kommentarer og reaksjoner fra kunstnerne selv, holocaustofre og jødiske ledere. Publikum blir bedt om å skrive ned følelsene sine på skjerm eller papir, snakke med museets rådgivere, og de som har behov for det, kan delta i de daglige samtalegruppene i kafeen.

«Mirroring Evil: Nazi Imagery/Recent Art»

Utstilling ved Jewish Museum i New York, der 13 unge kunstnere fra åtte land bruker våre historiske bilder av nazismens ondskap og idealer for å skildre ondskap. Fire av kunstnerne er selv jødiske.

Heftige debatter, fordømmelse og demonstrasjoner har gitt utstillingen stor mediedekning før åpningen.

Utstillingen har fått blandede kritikker og varer til 30. juni.

TATT NED: Omstridte Alan Schechner manipulerte seg selv inn i et fotografi fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, og i hånda holder han en Cola Light-boks. «It's the Real Thing: Self-Portrait at Buchenwald» (1993) skapte så mye sinne at det nå bare vises på en liten dataskjerm, og publikum må aktivt velge å eksponere seg for bildet.
BORTSKJEMTE BABYER: Alain Séchas' installasjon «Les Enfants Gbtés» (1997) består av en serie lekefigurer med Hitler-bart og hakekorsrangler.
FORFALL: Nazistene representerer en sykelig orden og disiplin. Kunstneren Mat Collishaw tolker ondskapen, forfallet og krigsnederlaget på en ny måte. Her med «Rudolf & Gisela» (2000).