Provoserer med fantastisk filmdebut

Med sin debutfilm om et tyrkisk bad, «Hamam», har den tyrkisk-italienske regissøren Ferzan Ozpetek skapt røre. Dels ved svært gode kritikker, dessuten ved å skake opp det tyrkiske byråkratiet. Og det med en film som framfor noe fremmer åpenhet og livsglede.

- Jeg må jo bare være glad for alt som har skjedd, sier Ozpetek, selv om det tyrkiske kulturdepartementet altså grep inn og forhindret at filmen hans ble landets bidrag til Oscar-nominasjonene. I skandalen som fulgte, mistet en statssekretær jobben.

- Før den ble vist, kom det opp en rekke fordommer mot «Hamam», men den ble valgt av bransjefolk til å representere Tyrkia i kampen om Oscar og vant priser for både beste regi og beste film på en festival. Da kulturdepartementet grep inn og valgte en annen film, tror jeg ikke engang de hadde sett den. Det som skjedde var et maktspill, hvor den andre filmens representanter hadde bedre kontakter i kulissene enn vår hadde. Jeg tror ikke dette hadde med fordommer å gjøre, selv om «Hamam» for første gang i Tyrkia viser en gutt som kysser en mann, sier Ferzan.

Bor i Italia

I filmen møter vi italienske Francesco, som arver et gammelt tyrkisk bad, drar til Istanbul for å selge det, men i stedet finner en ny verden med for ham nye livskvaliteter. Han setter i gang med å restaurere badet, en gift mann med et vanskelig ekteskap som innleder et forhold til en ung gutt. For Ozpetek er Francesco en Don Quixote, en som vil bevare noe som aldri vil overleve.

- Og selv om det virker som en film om menn, er det i virkeligheten en film om kvinner, den avdøde tanten som representerer et miljø som forsvinner og Marta, Francescos kone. Jeg liker det at hun kommer til Istanbul og blir dratt inn i hendelsene. Hun blir en som ikke reiser tilbake.

Ozpetek drar ikke tilbake, han heller. Han forlot Tyrkia som ung og har siden bodd i Italia, men sier han føler seg som en sigøyner med verden som bopel framfor et spesielt sted. Ferzan ynder å sitere Marlene Dietrich. Hun sa: «Utlandet er ikke mitt hjem, men mitt hjemland er blitt utlandet for meg.»

Melodrama

- Å ha bånd til forskjellige land er fantastisk. Jeg får ingen identitetsproblemer av det, tvert imot. Røttene har jeg jo inni meg, men jeg kan også ha en nostalgisk lengsel etter det som er blitt borte, sier regissøren, som helt siden barndommen har ønsket å lage film. Hans hang går til det melodramatiske, noe han beskriver som å bevege seg på en knivsegg. Men livet, mener Ozpetek, er tross alt ganske melodramatisk.

- «Hamam» viser et annet bilde av Tyrkia enn det vi vanligvis ser i Vesten. Er vi for ensidige?

- Vi har mange fordommer. Folk har kommentert det faktum at ingen kvinner i filmen dekker seg til. I de miljøene jeg kjenner i Istanbul, er det ingen som bærer slør. Den ottomanske kulturen er en stor kultur. Den er ukjent, også for mange tyrkere, sier Ozpetek.

FILMREGISSØR: Ferzan Ozpeteks film "Hamam" er en perle.
Ferzan Ozpetek