LETT KONFLIKTFYLT: Alf Prøysen ville blitt 100 år i år, og skal feires på en rekke ulike måter. Finnes det ingen skår i gleden? Joda, skriver Fredrik Wandrup.
Foto: Johan Brun/Dagbladet
LETT KONFLIKTFYLT: Alf Prøysen ville blitt 100 år i år, og skal feires på en rekke ulike måter. Finnes det ingen skår i gleden? Joda, skriver Fredrik Wandrup. Foto: Johan Brun/DagbladetVis mer

Prøysen - da og itte nå?

Nytt år, nye jubileer. Kjør debatt.

(Dagbladet:) Velkommen til 2014, et år som vil by på feiring av tre svært forskjellige figurer; Christian Magnus Falsen, Thor Heyerdahl og Alf Prøysen.

Falsen slo til på Eidsvoll for 200 år siden, de to andre ble født i 1914. Heyerdahl og Prøysen slo begge igjennom i 1948, den første med en bok fra verdenshavene, den andre med tekster fra bygda. Både «Kon-Tiki ekspedisjonen» og «Drengstu?viser» ble formidable bestselgere.

For å ta Prøysen. På selve hundreårsdagen 23. juli åpnes det nye Prøysenhuset under årets Prøysenfestival. I likhet med Knut Hamsun får Hedmarks store sønn en egen bygning tilegnet sitt minne, et «nasjonalt formidlingssenter». Huset er flaggskipet til prosjektet Prøysen 2014, som tar sikte på å «skape økt kjennskap til Prøysens forfatterskap».

25. september bidrar Nasjonalbiblioteket med utstillingen «Pop! Alf Prøysen i alle kanaler», som skal vise hvordan Prøysen som moderne dikter tok i bruk radio, grammofonplater, teater, film og etter hvert TV i formidlingen av sin kunst. Allerede i helga ble en Prøysenrapsodi framført på Hamar. 19. januar blir Prøysenåret offisielt åpnet på Det Norske Teatret. 28. mars har samme scene premiere på «Trost i taklampa».

I tillegg blir det selvsagt store og små konserter, opptredener, teaterstykker, foredragsaftener og så videre bygd og by rundt fra nå av og ut året, alt behørig registrert av Sylvia Brustad, leder for jubileets hovedkomite. 19. juni er det for eksempel meningen at alle i Ringsaker skal danse tango samtidig, under mottoet «Tango for 1000». 23. november (Prøysens dødsdag) avsluttes året med festforestilling på Det Norske Teatret, direktesendt på NRK.  

Fins det ingen skår i gleden? La oss nevne tre mulige kilder til konflikt. Dagsavisen spurte nylig om vi har «tatt innover oss alvoret han ville formidle». Avisa intervjuet visesangeren Jørn Simen Øverli, som tidligere har skapt debatt ved å framføre Prøysen med kritisk snert og sint stemme. I fjor gikk han inn for at folk bør få lage nye, moderne melodier til enkelte tekster, noe familien skal ha seg frabedt. Øverli lar sikkert høre fra seg.

Og hva med Knut Olav Åmås, for tida statssekretær i Kulturdepartementet, som i 2014 kan feire ti års jubileum for sitt mest formidable karrieresteg hittil? I 2004 lanserte han som sommervikar i Dagbladet nyheten om Alf Prøysens angivelige homofili? Kan vi vente en markering her?

For det tredje. Aftenpostens tante Sofie, Ingunn Økland, skrev lørdag en artikkel der hun hevdet at «Prøysens prosalitteratur mangler sterke kvaliteter som peker utover den tidstypiske settingen» og at «den gamle bestselgeren ser ganske død ut på papiret». Ikke nok med det, hun trekker i tvil at Prøysen er en «folkekjær forfatter». Vent til de hører dette på Præstvægen! «Hvor hellig skal han være?» spør Økland.

Joda, det fins fortsatt skjær i sjøen, selv når man seiler på Mjøsa.