«HARRY»: Som å reise til Strömstad i påska, «skikkelig harry», skriver Nimesis heidi Dahlsveen om norske toppbloggere. Foto: Stein Bjørge / NTB Scanpix
«HARRY»: Som å reise til Strömstad i påska, «skikkelig harry», skriver Nimesis heidi Dahlsveen om norske toppbloggere. Foto: Stein Bjørge / NTB ScanpixVis mer

Prump, pupp og annet gørr

Finnes det mening i å lese blogger som tilsynelatende handler om ingenting?

Meninger

Jeg er i overkant interessert i blogger, ikke alt, men særegne stemmer som uttrykker noe i samtida. Og de siste dagene har det dukket opp kronikker både her og der som diskuterer mediemakt og skjønnhet, feminisme og Restylane. Onsdag morgen bestemte jeg meg for å bla meg igjennom toppbloggernes blogger, de som har mange lesere ergo kommersiell makt til å selge katta i sekken.

(Her kan du forestille deg en lang kunstpause.)

Det var som å reise til Strömstad i påska, «skikkelig harry». Jeg møtte overskrifter som «Hva er det med hotell og sextabber», «Hvorfor viste jeg pungen på Vixen», bilder av rumper og stumper, trutmunner og bryster som strutter ut av syltrange kjoler, lite tekst og mye bilder. Så det er hit alle sponsorene forsvinner, mens vi middelaldrende bloggere sitter på gamla og griner. Den «hoderistende» furien, kjerringa, heksa, moralens vokter steg fram i meg. Bortkastet tid, tåpelig innhold og oppmuntring til material sløsing. Men vent, har jeg ikke sett dette før? Fordelen med å være noe (hark) eldre er at man har lest en del, noen kulturelle referanser er på plass.

Ifølge professor Norman K. Denzin trenger vår samtid disse tekstene for å skape moralske kompass i vår samtid. Utleverende fortellinger fortalt med tekst og bilder er som etnografiske spor som kan utsettes for forskning for ettertida. Litteraturviteren Mikhail Bakhtin fremmet et begrep som synes å være dekkende for opplevelsen av disse blogginnleggene: «Grotesk realisme». Begrepet er knyttet til middelalderens karnevalsritualer hvor verden ble snudd opp ned.

Det framtredende draget i grotesk realisme er degraderingen. Alt som er opphøyd, idealt og abstrakt føres ned til et materielt og kroppslig plan (for å parafrasere Bakhtin). Humor brukes til å tilintetgjøre alt som er åndelig og begrenset. Kroppen er sentral, spesielt kroppens åpninger, det handler om å spise, drite og elske. Det er befriende!

Å lese en blogg er som å tre inn i en gråsone av fakta og fiksjon, små utvalgte og redigerte klipp av levd liv. Vi får være klikkende kikkere, som kan drømme og fordømme. Blogging er et viktig uttrykk av vår tid, det sørger for en stadig skapelse av mening.

Kilder: Denzin, N. K. (1997). Interpretive Ethnography Ethnographic practices for the 21st century (Sage Publications) og Mikhail Bakhtin, M (2001) «Karneval og latterkultur» (DET lille FORLAG)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook