Psssssst, Tajik og Aasheim, se her!

Få ting føles så meningsløst som å skrive en prosjektrapport du vet ikke kommer til å bli brukt til noe.

SKAPER FRYKT : - Manglende oppfølging og frykt for at innrømmelser av feil skal føre til at man ikke får støtte til seinere prosjekter er en giftig kombinasjon som gir mange superlativer i prosjektrapportene, mener forfatteren som har skrevet bacheloroppgave, i prosjektledelse på BI, om hvordan Kulturrådet kan øke prosjektevnen til sine mottakere. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SKAPER FRYKT : - Manglende oppfølging og frykt for at innrømmelser av feil skal føre til at man ikke får støtte til seinere prosjekter er en giftig kombinasjon som gir mange superlativer i prosjektrapportene, mener forfatteren som har skrevet bacheloroppgave, i prosjektledelse på BI, om hvordan Kulturrådet kan øke prosjektevnen til sine mottakere. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Riksrevisjonen har kritisert Kulturdepartementet for Kulturrådets dokumentrot og deres manglende oversikt over de millionene som deles ut. Statssekretær Kjersti Stenseng sier til Dagbladet at ett elektronisk saksbehandlingsprogram er på vei for å bedre oversikten. Dette systemet skal også, ifølge direktør i Kulturrådet Anne Aasheim, gi offentligheten enda mer informasjon om Kulturrådets virksomhet. Men bør ikke Kulturrådet først og fremst hente informasjonen som kan bedre kunstprosjektene?

Kulturrådet støtter hvert år mange tusen kunstprosjekter uten at erfaringene fra disse blir brukt til å bedre gjennomføringen av seinere prosjekter. I ett felt som består av mange unge kunstnere og uerfarne arrangører fører manglende erfaringsregistrering og overføring at alle må finner opp hvert sitt hjul, og mange feil gjentas. Det er derfor trist om Kulturrådet nå lager et rent saksbehandlingssystem for søknader, når de burde utvikle en erfarings- og kunnskapsdatabase som også kom oss kunstprodusenter (som oftest omtalt som «mottakerne») til gode. Få ting føles så meningsløst som å skrive en prosjektrapport du vet ikke kommer til å bli brukt til noe.

Manglende oppfølging, meningsløs rapportering og frykt for at innrømmelser av feil og mangler ved gjennomføringen skal føre til at man ikke får støtte til seinere prosjekter er en giftig kombinasjon som gir mange superlativer i prosjektrapportene. Vi har ingenting å vinne på å framheve negative erfaringer. Men disse må også komme fram slik at andre kan unngå å gjøre samme feil.

Vi trenger å samle erfaringer og overføre disse for å bli flinkere. Hva fungerer? Hva fungerer ikke? Hvordan kan vi bli bedre? I de snart ti årene jeg har jobbet som kulturarbeider har jeg savnet en arena for å lære om og diskutere organisering og produksjon av kunstprosjekter. For kunnskapen og metodene finnes i feltet. Jeg har oppigjennom åra hatt muligheten til å jobbe med noen fantastisk dyktige mennesker i kunstlivet, som bruker metoder for å hente ut krefter, engasjement og kreativitet på en måte som kunne vært interessant for andre kulturarbeidere, prosjektfaget og næringslivsprosjekter.

Men uten en arena for erfaringsoverføring forblir denne kunnskapen og kompetansen som oftest i menneskene som har utviklet den. Kulturrådet bør, som kunstprosjektenes viktigste finansieringskilde, danne arenaer hvor denne kunnskapen kan komme fram.

Etter å ha
skrevet oppgave om dette temaet er min anbefaling til Kulturrådet å:

• Utvide saksbehandlingssystemet til en kunnskaps- og erfaringsdatabase

• Gjøre prosjekt til hovedtema for Kulturrådets årskonferanse 2014

• Utvide regionale møter til arena for kunnskaps- og erfaringsoverføring

• Utvikle prosjekthåndbøker som kan bistå mottakerne i prosjektgjennomføringenMed disse tiltakene vil vi få en bevegelse, en utvikling. Enda ett skritt i riktig retning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.