USIKKER FRAMTID: PST-sjef Janne Kristiansens framtid avgjøres av justisminister Grete Faremo. Forfatter og journalist Kjetil Stormark mener Faremo ikke har noe valg, og at hun må avskjedige Kristiansen. Til høyre assisterende PST-sjef Roger Berg. Foto: Heiko Junge/Scanpix
USIKKER FRAMTID: PST-sjef Janne Kristiansens framtid avgjøres av justisminister Grete Faremo. Forfatter og journalist Kjetil Stormark mener Faremo ikke har noe valg, og at hun må avskjedige Kristiansen. Til høyre assisterende PST-sjef Roger Berg. Foto: Heiko Junge/ScanpixVis mer

PST-ansatte gråt

Da PST-sjef Janne Kristiansen klokka 13 fredag møtte mediene for å fortelle at hun fortsetter i stillingen, satt flere ansatte på kontorene sine og gråt. Det var ikke gledestårer.

Situasjonen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er i ferd med å gå fra verre til verst. Janne Kristiansen har ikke greid å etablere et samarbeidsklima internt. I stedet for gode diskusjoner og brytninger som bidrar til å kvalitetssikre saker og prosesser, er situasjonen i dag at få tør å komme med motforestillinger mot PST-sjefen internt.

Det har jeg fått vite i arbeidet med min bok «Da terroren rammet Norge».

Tausheten preger også ledermøtene i PST.

Tausheten bør bekymre flere enn PST-sjefen. Etter terrorangrepene 22. juli, er det viktigere enn noensinne at Norge har en oppegående sikkerhetstjeneste. Faren er nemlig ikke over, som PST-sjefen selv slår fast i et brev til Justisdepartementet 27. oktober 2011.

Her skriver Kristiansen at «det fortsatt er mulig at enkeltpersoner som er inspirert av terrorhandlingene kan forsøke å gjennomføre voldshandlinger». Og legger til: «Videre peker terrorhandlingene 22. juli på utfordringer knyttet til å avdekke personer som planlegger, forbereder og gjennomfører terrorhandlinger alene».

Selv om Janne Kristiansen var oppsiktsvekkende spak og ydmyk fredag, er debatten om PST-sjefens framtid på ingen måte over.

PST-sjefen ble av mange oppfattet dit hen at hun fredag skyldte nå medarbeidere og Justisdepartementet, i tillegg til at hun på et vesentlig punkt (om Anders Behring Breiviks navn ble sjekket mot PSTs registre før 22. juli) nå gir en annen versjon enn hennes egen nestsjef Roger Berg ga til departementet for få uker siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det politiske miljøet har hun allerede en meget tynnslitt tillit, etter feilinformasjon og ukloke uttalelser om gjerningsmannens ariske utseende og at selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha oppdaget Anders Behring Breivik før 22. juli 2011.

Men en ting er ukloke uttalelser utad.

En annen ting er hvordan hun evner eller ikke evner å løse oppdraget som PST-sjef i hverdagen.

Ansatte i PST forteller at Janne Kristiansen - i praksis - ikke lenger har noe grunnlag for å ivareta en tilfredsstillende drift av den tjenesten som er satt til å ivareta rikets sikkerhet.

Det er forståelig at justisminister Grete Faremo ønsker å bruke tid på vurderingen av PST-sjefens framtid. Faremo ble selv kastet som statsråd i 1996, etter at PST (daværende POT) hadde sjekket Lund-kommisjonens medlem Berge Furre opp mot nettopp Stasi-arkivene i Tyskland. Da uttalte Faremo at hun var blitt utsatt for et politisk røvertokt - i regi av daværende statsminister Thorbjørn Jagland.

Når Faremo nå befinner seg i den situasjonen at hun selv skal vurdere om PST-sjefen må gå, vil hun ha en skikkelig og kvalitetssikret prosess. Det er lett å forstå. Ellers møter hun seg selv i døren.

SEG SELV Å TAKKE: Sannheten er at Janne Kristiansen bare har seg selv å takke for krisen PST er inne i, skriver Kjetil Stormark, som er aktuell med boka «Da terroren rammet Norge». Foto: Torbjørn Grønning
SEG SELV Å TAKKE: Sannheten er at Janne Kristiansen bare har seg selv å takke for krisen PST er inne i, skriver Kjetil Stormark, som er aktuell med boka «Da terroren rammet Norge». Foto: Torbjørn Grønning Vis mer

Men Faremo kan ikke bruke for lang tid.

I mer enn fire måneder etter 22. juli har tjenesten hengt i løse luften, mens PST samtidig har sterkt behov for å få på plass forbedringer som gjør tjenesten bedre i stand til å avdekke sikkerhetstrusler mot Norge og norske borgere - spesielt fra høyreekstreme miljøer og enkeltstående fanatikere. Bare det faktum at PST ikke maktet å avverge angrepene 22. juli, ville i mange land ha vært nok til å koste PST-sjefen jobben. I tillegg har PST-sjefen feilinformert og opptrådt klossete og arrogant utad. Men det mest alvorlige er likevel at Janne Kristiansen ikke har lykkes i å etablere rammer for forsvarlig drift internt.

Et eksempel på dette, er at PST-sjefen overhodet ikke stoler på sin egen informasjonsenhet. Innad har Kristiansen gått langt i å stemple de ansatte som svarer på medienes spørsmål om PST som illojale. Hun bebreider avdelingen for den alvorlige omdømmekrise hun selv og tjenesten befinner seg i nå. I dag er det et eksternt PR-byrå som har Kristiansens øre, ikke informasjonsenheten.

Men sannheten er at Janne Kristiansen bare har seg selv å takke for krisen PST er inne i. Det er flere uker siden hun ble rådet til å beklage sine uttalelser, et råd hun ikke tok til følge.

Hadde hun i større grad greid å ta imot gode innspill og råd internt, ville historien muligens ha sett litt annerledes ut.

Men egenrådigheten og staheten som PST-sjefen viser utad, gjør seg i enda sterkere grad gjeldende internt.

Botsgangen Janne Kristiansen foretok fredag, var for lite - og for seint.

Også undertegnede ble utsatt for sjarmoffensiven da Janne Kristiansen litt spøkefullt tilbød en klem for å få et gratis eksemplar av min bok «Da terroren rammet Norge» da vi møttes utenfor Dagsnytt 18-studio på Marienlyst.

Men selv ikke klemmer og beklagelser kan redde henne nå. Spørsmålet bare er hvor lang tid justisminister Grete Faremo mener er nødvendig til saksbehandling og forankring.

Janne Kristiansen var aldri ønsket av de ansatte da hun ble utpekt som PST-sjef av daværende justisminister Knut Storberget 25. september 2009.

Men i stedet for å møte skepsisen med en utstrakt hånd og ved å skape et godt arbeidsklima, er det frykten og usikkerheten som i dag råder grunnen i tjenesten. Kristiansen har aldri greid å vinne de ansatte. Etter at PST ikke lyktes med å avdekke og avverge terrorangrepene 22.7., skal tjenestens ansatte nå lære av dette og i tillegg avverge at historien gjentar seg.

Da kan de ikke være redde for å snakke med sjefen sin.

Det er derfor justisministerens tunge plikt å sørge for at denne farlige situasjonen finner sin avklaring. Saken kan bare få ett mulig utfall. Og det bør Faremo si høyt før julehøytida setter inn for alvor.