KLARHET. Justisminister Grete Faremo vil ha klarhet i om PST har brukt lovlige metoder. Hun er glad for at EOS-utvalget skal se på saken. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KLARHET. Justisminister Grete Faremo vil ha klarhet i om PST har brukt lovlige metoder. Hun er glad for at EOS-utvalget skal se på saken. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

PST i søkelyset igjen

Hvis det er en lovlig metode å infiltrere demokratiske organisasjoner i Norge, er det norske demokratiet på ville veier, skriver Stein Aabø.

Det minner mest om dårlig TV-krim. Engasjert ung mann infiltrerer venstreradikal gruppering og lar seg verve av PST som informant. Men historien om Christian Høibø, som NRK Brennpunkt sendte tirsdag, er norsk virkelighet. Hans historie er oppsiktsvekkende. Like oppsiktsvekkende er det at Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter at Høibø var informant. Det er brudd på et av de hemmelige tjenesters viktigste bud.

Mange vil kanskje tro at det var et fornuftig prosjekt å la en ung mann holde et øye med aktiviteten til aksjonister i Internasjonale Sosialister. De er jo revolusjonære. Men hva har Internasjonale Sosialister gjort, etter at de oppsto som følge av en splittelse i Sosialistisk Ungdom i 1981, annet enn å selge sine blader på Youngstorget 1. mai og delta i kraftfulle demonstrasjoner mot G8, G20, Verdensbanken og globaliseringens generelle trusler mot menneskeheten? Er ikke trotskister ganske ufarlige i dag?

Hvis det er en akseptert metode å infiltrere en lovlig organisasjon som ytrer seg i kraftige vendinger om verdens utvikling, må vi spørre om det er en grei metode også i andre lovlige organisasjoner, som for eksempel anerkjente politiske partier. Hadde PST latt unge kvinner og menn infiltrere Fremskrittspartiet, ville det vært en skandale selv om en mann som Anders Behring Breivik muligens da hadde kommet i søkelyset litt tidligere. Hvis unge Ap-sympatisører hadde infiltrert Høyre, ville de kanskje avslørt partiets strategier og slik bidratt til at Jens og co. hadde hatt større sjanser ved valget i høst. Men det ville samtidig vært en norsk Watergate-skandale.

Det er derfor ikke merkelig at lederen for Lundkommisjonen, Ketil Lund spør seg hvilken hjemmel PST har hatt for å la seg informere av Høibø. På forsiktig vis sier han: «Det er alvorlig hvis man ikke har hatt gode grunner til å anta at det skjuler seg elementer i disse organisasjonene som har en helt annen agenda enn det de er kjent for».

Vi må i det hele tatt stille oss mange spørsmål i sakens kjølvann: Er det fortsatt løshester i PST? Betegnelsen ble brukt av tidligere sjef for Politiets overvåkingstjeneste Jostein Erstad da han ble konfrontert med det daværende POTs ugjerninger under høringene etter Lundkommisjonen. PSTs forløper ble gjennom kommisjonsrapporten og Stortingets påfølgende behandling grundig skandalisert. Tjenesten lå med «brukket rygg», ble det sagt. Det gamle regjeringsoppnevnte kontrollutvalget ble skrotet. Det hadde aldri avdekket ulovligheter fra tjenestenes side. Stortinget opprettet sitt eget utvalg - det såkalte EOS-utvalget - som uavhengig av departementene skulle kontrollere tjenestene. Den første rapporten fra utvalget handlet om hvordan POT hadde overvåket Berge Furre mens han som medlem av Lundkommisjonen gransket de hemmelige tjenester. Rapporten skapte naturlig nok furore. Grete Faremo måtte ta det konstitusjonelle ansvaret, fordi hun hadde vært justisminister mens den ulovlige overvåkingen av Furre pågikk. Hun følte selv at hun ble ofret av Thorbjørn Jagland og uttalte at hun var utsatt for «et politisk røvertokt uten sidestykke». Daværende overvåkingssjef Hans Olav Østgaard måtte også gå. Det samme gjorde ekspedisjonssjef Berit Fosheim.

Igjen får vi inntrykk av uregelmessigheter. Og igjen er Grete Faremo justisminister. Som sådan har hun det øverste ansvaret for PSTs gjøren og laden. Hun vil klokelig ha klarhet i saken og er glad for at EOS-utvalget skal ta kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste. Utvalget bestemte seg i går for å undersøke påstandene om politisk overvåking og PSTs bruk av den aktuelle kilden. Noe annet ville vært merkelig. Det er all grunn til å ta saken på det største alvor.

Hvorfor lot PST Høibø informere dem om sine observasjoner i Internasjonale Sosialister og seinere i Norwegian Defence League? Hvorfor bekreftet PST overfor NRK at Høibø var deres informant? Vel har han fortalt historien selv til Brennpunkt. Men det er høyst uvanlig at PST avslører eller bekrefter hvem som er deres informanter. Kan noen huske at så har skjedd tidligere? Operativ sjef i PST, Tore Risberget, har også overfor Dagbladet bekreftet at Høibø har vært en nyttig kilde.

Vi får sette vår lit til EOS-utvalget. Det er sindige kvinner og menn som har Stortingets tillit og har rikets beste for øyet. Utvalget ledes av tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer (V). Nestleder er Høyres tidligere generalsekretær Svein Grønnern. Blant medlemmene er tidligere landbruksminister Gunhild Øyangen (Ap), tidligere SV-leder og stortingsrepresentant Theo Koritzinsky, tidligere stortingsrepresentant og fylkesmann i Oslo og Akershus, Hans J. Røsjorde (Frp), den tidligere direktøren i stiftelsen Lovdata, Trygve Harvold, og ikke minst tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen, som fant Breivik tilregnelig. Deres drøftinger av denne saken burde blitt direkte overført, gjerne i Dagbladets nett-tv, DBTV.

Følg oss på Twitter