PST og «våre nye landsmenn»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

OVERVÅKING: For noen dager siden kom en «gladmelding» fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ved etatens sjef, Jørn Holme: Den nye, og mest truende, kilden til terrorisme finnes nå i gruppen annen- og tredjegenerasjons innvandrere. Ungdom som for manges vedkommende faller utenfor samfunnet på tross av at de er født i Norge og har sitt norske statsborgerskap på plass. Naturlig nok søker disse sammen i grupper og danner bestemte miljøer, og disse er, ifølge PST-sjefen, sannsynlige rekrutteringskilder for terrorhandlinger. Følgelig må miljøene - og enkeltindividene som sokner til dem - overvåkes.Som leder for Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO) er det jeg spør meg: Har den moderne overvåkingstjenesten PST intet lært av de feilgrepene som ble gjort av dens forgjenger POT? Ser ikke Jørn Holme og hans kolleger det både etisk, juridisk og politisk uholdbare i igjen å starte overvåking av miljøer (og da med betydelig mer sofistikerte metoder enn i «gamle dager»)?

I 1948 GA Einar Gerhardsen med sin tale i Kråkerøy Arbeidersamfunn startsignalet til overvåking av gruppen organiserte kommunister (medlemmer av NKP). Dette ble så fulgt opp med overvåking av andre på grunn av annen gruppetilhørighet - AKPere generelt, medlemmer av diverse solidaritetsbevegelser og så videre. Allerede på 1960-tallet reagerte Per Borten, som statsminister, på den ulovlige overvåkingen som ble drevet i regi av POT. Men det skulle gå hele tretti år før Stortinget oppnevnte en undersøkelseskommisjon - Lundkommisjonen - som hadde som mandat å utrede forholdene rundt POTs virksomhet. 28. mars 1996 - for ti år siden nå - forelå rapporten som var en knusende dom over POTs virksomhet. Stortinget innså at det var behov for å rydde opp i uretten som var begått mot tusener av uskyldige nordmenn - mennesker som ikke hadde gjort seg skyldig i annet enn å tilhøre organisasjoner og grupper som jobbet lovlig politisk, men som hadde et avvikende syn på hvordan samfunnet burde utvikle seg, enn det etablerte flertallet. «Lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre» ble vedtatt 4. mars 1999. Den trådte i kraft 1. januar 2000, og for å sørge for at loven skulle få noen effekt, ble det satt ned et utvalg, det såkalte Innsynsutvalget.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer