UKRITISK «Hver gang PST får det for seg at noe suspekt foregår, bringes det ukritisk videre i sensasjonspregede oppslag, egnet til å skremme vannet av den jevne kvinne og mann», skriver artikkelforfatteren. På bildet er PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland. Foto: Jacques Hvistendahl
UKRITISK «Hver gang PST får det for seg at noe suspekt foregår, bringes det ukritisk videre i sensasjonspregede oppslag, egnet til å skremme vannet av den jevne kvinne og mann», skriver artikkelforfatteren. På bildet er PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

PSTs troverdighet

Med en så veldokumentert mangel på treffsikkerhet, skulle man tro at seriøse mediehus tok opplysninger fra PST med mer enn en klype salt.

Debattinnlegg

I forbindelse med opprydningen etter Lund-kommisjonens avsløringer, mottok jeg for seks år siden en mappe med 13 avgraderte dokumenter fra PSTs arkiver. Av dokumentene framgikk det at jeg hadde blitt overvåket av PSTs forløper POT fra jeg var 13 år gammel. Dokumentene ga meg svar på hendelser som i 30 år hadde vært et mysterium, men som jeg ikke hadde våget å nevne for en levende sjel, i frykt for å bli idiotforklart. Den usynlige hånd, som hadde intervenert ved mer enn en korsvei i livet, ble avdekket og brakt fram i lyset.

Jeg var langt fra alene. Lundkommisjonen avdekket at POT hadde registrert mer enn 80 000 norske statsborgere som suspekte individer. Den hemmelige tjenesten hadde avlyttet rom og telefoner, og fotfulgt mennesker i årevis, ene og alene fordi de var politiske dissidenter. Enda verre: Den massive overvåkningen var fullstendig resultatløs. Til tross for det uhyrlige omfanget, hadde det politiske politiet ikke avdekket en eneste ulovlighet.

Historien gjentar seg. Den gang var det kommunistene man fryktet. I dag er det muslimene. I april i år kom det for en dag at PST i over ti år hadde overvåket 250 norske muslimer. PST hadde registrert opplysninger om perifere personer, om religiøse ledere og møter, om religiøs undervisning og utdeling av informasjonsmateriale. De overvåkedes klesdrakt ble av PST kategorisert som «opposisjonell», feriereisene deres som «konspiratoriske». Igjen uten å finne fnugg av ulovligheter.

Med en så veldokumentert mangel på treffsikkerhet, skulle man tro at seriøse mediehus tok opplysninger fra PST med mer enn en klype salt. Man skulle kunne forvente at «trusselvurderinger» fra den kanten i utgangspunktet ble sett på som overspent vrøvl og paranoide fantasterier.Men den gang ei. Tvert imot opplever vi at hver gang PST får det for seg at noe suspekt foregår, bringes det ukritisk videre i sensasjonspregede oppslag, egnet til å skremme vannet av den jevne kvinne og mann.

De seineste månedene har det knapt gått en dag uten at vi har blitt presentert for PSTs «uro» og «bekymring» over at norske muslimer deltar i kampene mot Assad-diktaturet i Syria. Nå har de også fått det for seg at nødhjelpsmidler til syriske flyktninger er en trussel. Og den fjerde statsmakt følger opp.

Dagsrevyens intro 26. november: «Pengeinnsamling i Norge kan gå til terrorgrupper i Syria». Ett minutt seinere: «PST mistenker at penger som blir samlet inn i Norge, sendes til terrorgrupper i Syria». Deretter slipper PSTs analysesjef til: «Vi antar at det foregår innsamling som kan havne opp hos terrorgrupper». Programlederen konkluderer: «Det er sannsynlig at det samles inn penger som går til terrororganisasjoner, her i Norge».

Det samme påsto PST i 2009, da de tok ut tiltale mot en norsksomalier, idet de anklaget ham for terrorfinansiering. Ett år seinere endte saken med full frifinnelse i retten. Også dette egnet til å trekke lærdom av. Men enkelte lærer visst aldri.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook