Psykedelisk heksedans

Det mystiske alternativbandet Goat gjorde rent bord på Øya.

Foto: Anna Lerheim Ask
Foto: Anna Lerheim AskVis mer

ØYA: Svenske Goat har en fiffig bakgrunnshistorie, om den er sann eller ikke, vites ikke. Legenden sier i alle fall at det maskerte bandet kommer fra den mystiske svenske grenda Korpilombolo som etter sigende skal være utsatt for en forbannelse etter at en heksedoktor bedrev voodoo der frem til korsfarerne kom og jaget folk på flukt. Andre mener at de kommer fra Gøteborg, men det er kanskje ikke like eksotisk.

Men -  eksotisk er i alle fall musikken til gjengen. Debuten fra i fjor heter «World Music» og er på mange måter en god oppsummering av det bandet bedriver, selv om den er ganske langt unna det vi ellers forbinder med termen world music. Det handler om knatrende funk, orientalskinspirert psykedelia og et fedd metal i det samme boblende heksebrygget.

Bandet forsterker mystikken med Østen-inspirerte masker og kostymer, mens bakteppet blafrer i psykedeliske animasjoner like fargerike som musikken som kommer ut av høytalerne. Man skal være ganske tung i beina for ikke å bli revet med av de heftige rytmene og de suggererende melodiene bandet lirer av seg.

De repetive motivene og de melodiske-orienterte trommefigurene setter deg i et slags transemodus og med de dansende vokalistene i front, får hele skuet et nærmest rituelt preg. Noe som på sin side gjør musikken enda mer karismatisk og besnærende.

Konserten starter ganske lettbeint og funky men ender gradvis opp i en blytung og kvernende jam-seanse. Goat er best når hviler seg elementene fra den orientalske folkemusikken og mindre på de tyngste sekvensene, men som kontrasternde element, funker det glimrende.

Det er ingen tvil om gjengen forhekset hver og en i det tettpakkede Klubben-teltet.