Psykedelisk knalldebut

Britiske Kula Shaker ligger an til å bli bandet som leverer årets beste debut. Albumet «K» ender nok opp som et av 1996s store overraskelser.

Livligere cd-opplevelse hører man ikke for ofte - selv om platebransjen spyr ut flere album enn noensinne.

Kula Shaker er en rakett som eksploderer og overrisler oss med stjerneglitter i regnbuens farger og viser oss at genuin rock ikke går av moten.

Kvartetten er klassisk rockutrustet med gitar, bass, trommer og hammondorgel. De frodige og melodiøse melodiene lener seg mot 60-tallets psykedelia med våte blikk mot Østen og ned i grava til Jimi Hendrix. Kula Shaker har også klare paralleller til Creams glansdager, men faller aldri ned i nostalgisk sump.

Bassen vandrer, og trommene skyver det hele fram med musikalitet og groovy tyngde; elegant og sleipt. Orglet vever et flygende teppe der gitaren svever og troner Hendrix-elegant sammen med en tilbaketrukket vokal.

Som viltre, kjemiske reaksjoner frigjør også Kula Shaker energi som omdannes til et audioeuforisk stoff med høy avhengighetsgrad. Du blir øyeblikkelig hekta på «K», men i motsetning til mange album som fester seg umiddelbart, blir jeg ikke lei denne debuten.