Psykiatri og journalistikk

Ingress

Meninger

Den siste uka har NRK gjennomført en større journalistisk kampanje. På sine mange flater og i mange programmer har de hamret inn sitt budskap: Nær halvparten av alle drap i Norge, er begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.

I den grad kampanjen hadde til hensikt å utløse mer ressurser og bedre hjelp til noen som trenger det, er hensikten god. Men kampanjen hadde også andre effekter. Den var basert på diskutable tall og forutsetninger, og ble presentert i en form som stigmatiserer dem kampanjen kanskje ønsket å hjelpe.

Slik NRK regner er det snakk om 102 drap av totalt 228. Det vil si 45 prosent. I tallmaterialet er ikke drapene på Utøya og regjeringskvartalet inkludert. Det er 77 drap begått av en person som retten fant at ikke var utilregnelig. Er NRK helt sikker på at de også ville utelatt dem fra materialet dersom retten hadde funnet gjerningsmannen utilregnelig?

Som Torgalsbøen og Rishovd Ruud fra UiO påpeker i Aftenposten, kombinerer NRK helt forskjellige grupper i sin sekkepost «alvorlig psykisk syk». Personer med personlighetsforstyrrelser slås sammen med personer med psykoser. På ti år er 57 personer drept av gjerningsmenn som var psykotiske i gjerningsøyeblikket. Det er 25 prosent, ikke nær halvparten. Et farebilde skapes av en distinkt og identifiserbar gruppe som lett kan bli drapsmenn. NRK justerer heller ikke for at mange drap begås av rusede gjerningsmenn, uavhengig av psykisk helse. Justerer man for dette er ikke personer med psykoser overrepresentert blant drapsmenn.

Tre fjerdedeler av alle drap ble begått av personer som ikke var psykotiske. De drapene er like tragiske, og antakelig omtrent like vanskelige å forhindre. Når NRKs gir ofrene for drap begått av alvorlig psykisk syke et ansikt, mens andre ofre holdes anonyme, økes seernes opplevelse av identifikasjon og fare ved disse drapstilfellene. Diskusjonens bruk av det underlige begrepet «psykiatridrap» er ikke nyttig.

Det NRK har rett i, er at tilbudet i hjelpeapparatet er for svakt, både for pasienter og deres pårørende. Det gjelder også for de mer enn 99 prosent av alvorlig syke som aldri kommer til å bli drapsmenn. Det vi ikke er tjent med er at alvorlig psykisk syke identifiseres og skilles ut som særlig farlige. Mange såkalte normale, friske mennesker er også farlige. Det bør være minst like skremmende.