Psykiatriens frihetsberøvelser

TVANGSINNLEGGELSER: Norge er på verdenstoppen i psykiatriske tvangsinnleggelser med over 11 000 frihetsberøvelser i året. På bakgrunn av en rapport fra SINTEF, har helsedirektør Lars E. Hanssen sagt at dette skyldes fattigdommen i Norge, fordi 40 prosent av dem tvangsinnlagte er uten bolig. Undertegnede hevder i Dagbladet (3.3) at dette er en fullstendig avsporing av debatten, og gir den diktatoriske psykiatriloven og psykiatriens autoritære holdninger og subkulturer mye av skylda for den umenneskelige tvangsbruken i Norge.SINTEF-forskerne hevder i sitt svar til meg i Dagbladet (8.3) at det i internasjonal litteratur er fire hovedforklaringer på forskjellene i tvangsinnleggelser innen land og mellom land, og nevner «forskjeller i lovverk» og «holdninger/kultur» som to av hovedforklaringene. Det er jo nettopp dette jeg hevder i mitt innlegg, og da er det grovt at forskerne beskylder meg for manglende «edruelighet». Poenget mitt er at det er ikke fattigdommen i Norge som er årsaken til alle frihetsberøvelsene i psykiatrien, og det hevder da heller ikke forskerne i sitt innlegg. Kast heller de akademiske snøballene på helsedirektøren!Hvor disse forskerne vil med debattinnlegget sitt, er det vanskelig å begripe. Det virker som om det viktigste for dem er å fortelle at psykiatriske pasienter er minst like fattige i Norges rikeste kommuner, Asker og Bærum, som andre steder i Norge, men de sier ikke noe om at dette kan være grunnen til at 40 prosent de psykiatriske pasientene tvangsinnlegges i disse to kommunene, mens den er nede på sju på Ringerike.

DERNEST SÅ virker det som om forskerne vil forsvare psykiaterne ved at det ikke er færre tvangsinnleggelser i land «hvor ikke-medisinske autoriteter beslutter om tvangsinnleggelser». Det har da heller aldri jeg hevdet, men kanskje en av forskerne, Trond Hatling, har behov for å rettferdiggjøre dem, siden han sitter sammen med psykiatere i Forskningsrådet til Rådet for psykisk helse?