Psykiatriens galskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DAGBLADET SETTER

over to sider søkelyset på den fraværende åpenheten i psykiatrien (25.6.). Gaustad sykehus er 150 år, og dette skal markeres med en artikkelsamling fra sykehusets side. Rikssynsere som psykiater Finn Skårderud, kriminologen Nils Christie, journalist Sissel Benneche Osvold og forfatter Thorvald Steen er blant bidragsyterne. Andre psykiatere skal også bidra med sine blankpolerte hjerneceller, men hvor er bidragene fra alle menneskene som er blitt mishandla på Gaustad?

Ifølge Dagbladet kommer ikke et eneste psykiatrisk offer til orde i boka. Sjølsagt kan ikke alle de som ligger i massegrava til Gaustad sykehus på Ris urnelund komme til orde, og de fleste av de nærmere 3000 som ble lobotomert i Norge før 1974, er døde.

Til å begynne med var dødeligheten på Gaustad sykehus 60 prosent. De 500 som fortsatt er i live, fikk taksert hjernen sin til en skammelig erstatning på 100 000 kroner av Stortinget i 1996. Disse ofrene har aldri fått en unnskyldning fra psykiatrien, og professor Nils Retterstøl bagatelliserer lobotomiene som en parentes i sykehusets historie, i ei tidligere utkommet bok om Gaustad.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer