Psykiatriens galskap

DAGBLADET SETTER

over to sider søkelyset på den fraværende åpenheten i psykiatrien (25.6.). Gaustad sykehus er 150 år, og dette skal markeres med en artikkelsamling fra sykehusets side. Rikssynsere som psykiater Finn Skårderud, kriminologen Nils Christie, journalist Sissel Benneche Osvold og forfatter Thorvald Steen er blant bidragsyterne. Andre psykiatere skal også bidra med sine blankpolerte hjerneceller, men hvor er bidragene fra alle menneskene som er blitt mishandla på Gaustad?

Ifølge Dagbladet kommer ikke et eneste psykiatrisk offer til orde i boka. Sjølsagt kan ikke alle de som ligger i massegrava til Gaustad sykehus på Ris urnelund komme til orde, og de fleste av de nærmere 3000 som ble lobotomert i Norge før 1974, er døde.

Til å begynne med var dødeligheten på Gaustad sykehus 60 prosent. De 500 som fortsatt er i live, fikk taksert hjernen sin til en skammelig erstatning på 100 000 kroner av Stortinget i 1996. Disse ofrene har aldri fått en unnskyldning fra psykiatrien, og professor Nils Retterstøl bagatelliserer lobotomiene som en parentes i sykehusets historie, i ei tidligere utkommet bok om Gaustad.

I DAG LIGGER

Norge på verdenstoppen i tvangsinnleggelser. Ifølge professor Georg Høyer blir 11 000 mennesker tvangsinnlagt hvert år. Disse blir tvangsmedisinert med medikamenter som har katastrofale og endatil dødelige bivirkninger. Mange blir lagt på nakne isolatrom, der de ikke engang får lov til å ha sine egne klær, jf. isolatet på Dikemark sykehus. Mange blir også fastspent i reimer.

Det finst tusenvis av tidligere og nåværende pasienter i pasient- og støtteorganisasjonene i Norge. Hvorfor kommer ikke disse menneskene, som fortsatt mishandles på det groveste i psykiatrien, til orde i artikkelsamlinga til Gaustad sykehus?