Psykiatriens krise

PSYKIATRI: Rådet for psykisk helse er opptatt av et helhetlig og mangfoldig tilbud til mennesker med psykiske lidelser.

DAGBLADET UTFORDRER oss på lederplass lørdag 5. november til å klargjøre Rådet for psykisk helses syn på krisetilstandene i psykiatrien, særlig for de sykeste. Lederskribenten viser til Reiulf Steens kritikk av Rådet for psykisk helse i Dagsavisen fredag (4.11.05), og vi setter pris på utfordringen og muligheten for å utdype, og også tilbakevise det som Steen feilaktig tillegger oss av meninger. Enhver som har lånt øre til Rådet for psykisk helse de siste årene vet at vi har vært kompromissløse i all tale for flere og bedre tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Ikke minst har vi vært bekymret for de alvorligst syke, fordi de trenger langvarige, sammensatte, samarbeidende og dermed kostbare tjenester.Psykiatriens krise er i dag allment erkjent både blant brukere, fagfolk og politikere, og vi trenger en åpen og fordomsfri debatt om hvordan vi best kan løse kapasitetskrisen og skape bedre tjenester. Etter å ha lest Reiulf Steens innlegg eller Dagbladets leder kan en sitte igjen med at det skulle være Rådets syn at psykiatriske pasienter ikke bør behandles på sykehus og at familiene må ta seg av psykisk syke familiemedlemmer i stedet for helsetjenesten.

STEEN SPØR for eksempel om Rådet tror at «familie og nærmiljø har de menneskelige og økonomiske ressurser, de faglige og kunnskapsmessige forutsetninger som må til for å yte de tjenester som kan gjøre pasienter friske?» Rådet for psykisk helse har aldri ment at godt lokalt psykisk helsearbeid er å skrive pasienter ut til mor og legge ansvaret over på familie og nærmiljø. Videre antar Steen at Vaaland «advarer mot ... behandling av psykiatriske pasienter på sykehus». Et slikt korstog mot sykehusenes viktige rolle er naturligvis ikke hva Rådet har sagt eller villet kommunisere, og en kan saktens spørre hvorfor Steen velger å fremstille Rådet som så endimensjonalt og naivt. Saken er vel snarere at vi fører en felles kamp, men kanskje med vekt på ulike virkemidler. Vi mener - trolig som Steen - at mennesker med psykiske lidelser langt fra får det behandlingstilbudet loven krever og politikerne lover. Vi håper derfor Steen vil delta i debatten også om den lokale delen av psykisk helsearbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I TIDEN ETTER trikkedrapet har debatten primært handlet om svikten i de akutte psykiske helsetjenestene. I Helse Øst-området ser vi at beleggsprosenten har økt de siste årene, fra 96 til 99. Da blir det både vanskelig å få akuttplass i sykehusavdelingene og stort press på rask utskriving, og slik kan vi ikke ha det. Tjenestene skal utvikles og endres slik at alle psykisk syke får nødvendig akutthjelp - slik vi får det når vi skader oss fysisk. I et kort innlegg i Dagsavisen (14.10.05) har vi påpekt at «løsningen ligger ikke i sengen». Det betyr at vi trenger bedre virkemidler enn å øke antallet sengeplasser i akuttpsykiatriske sykehusavdelinger, men det betyr selvsagt ikke at vi ønsker å fjerne de plassene vi har. Akuttplasser er en av flere måter å innfri mange menneskers behov for et fristed fra hverdagen, når trykket blir for stort. Hovedgrepet er å bygge raskt og radikalt ut de andre tjenestetypene som kan innfri behovet for et fristed fra hverdagen og legge til rette for langsiktig bedring. Nylig var Rådet og besøkte en kvinne som bor i en tilrettelagt bolig i en vestlandskommune. Kvinnen har tiår bak seg som heldøgnspasient i psykisk helsevern. Hun var i manges øyne et oppgitt kasus. En sterk medisinering dempet nok hennes verste symptomer. I stedet fikk hun bivirkninger som ga henne andre plager som hun i dag synlig bærer med seg. Denne kvinnen har greid det som mange anså som nærmest umulig: Å få til å bo i eget hjem, lage seg mat, trekke fra gardinene hver morgen og tore å handle hos bakeren. Hun har fått et verdig liv, med daglig oppfølging, og rett til å kunne ringe det lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS) og få en seng i noen dager, når plagene blir for store. Hun opplever økt tillit og likeverd i møtet med hjelpeapparatet. Og det fungerer.

RÅDET FOR PSYKISK helse er opptatt av et helhetlig og mangfoldig tilbud til mennesker med psykiske lidelser, og mener at alle leddene i dagens tjenestesystem er nødvendig for god hjelp. Forskning og evaluering viser at godt psykisk helsearbeid kjennetegnes av høy tilgjenglighet, stor sammenheng i tjenestene, nærhet til det livet som leves, mye omsorg, stor grad av pasientens egen medvirkning og massiv oppmerksomhet mot den enkeltes liv. Vi ønsker et sterkt og godt tjenestetilbud som avlaster og bistår de pårørende, men ikke bare når symptomene herjer som verst. Dette krever både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester med nærhet til befolkningen og det lokale tilbudet i bydelen eller kommunen, slik at folk kan få hjelpen de trenger, når de trenger den og tilpasset egne premisser og behov. Godt utbygde lokale tjenester vil dempe presset også på døgnplassene og i akuttjenesten. I Vestfold har nettopp dreiningen i ressursene mot oppbygging av lokale tilbud ført til mer enn nok kapasitet på akutten - uten en eneste ny seng! Sogn og Fjordane har få akuttplasser, men Nordfjord DPS har tett samarbeid med kommunene, korte ventelister og løser utfordringene. Vi utfordrer den nye helseministeren til også å merke seg slike erfaringer.

DEN STORE SATSNINGEN på å bygge ut Distriktspsykiatriske sentra (DPS) er et viktig virkemiddel for å få til slike tjenester. Gjennom DPSene får pasientene også mulighet for akutt hjelp, enten den består av ambulante tjenester eller døgnplass på DPSet. Et godt samlet tilbud avhenger også av at det bygges mange tilrettelagte boliger - også der med mulighet for 24 timers omsorg og tilgjengelig faglig hjelp og støtte. Forskjellen er først og fremst at hjelpen kommer til deg og ikke motsatt. Du bør i hovedsak slippe å måtte halse rundt etter hjelpen avhengig av symptomene dine eller diagnosen din.Rådet for psykisk helse tror på en psykiatri som ikke stenger inne, men som åpner opp. Vi ønsker en psykiatri som gir omsorg og beskyttelse når det trengs, men som aldri mister målet om utfoldelse i eget liv eller muligheten for langsiktig bedring og vekst. Vi ønsker en psykiatri som fokuserer på ressurser og muligheter. Vi ønsker en psykiatri som tar brukernes erfaringer og kunnskaper på alvor og lar det få konsekvenser. Da er muligheten for god, individuelt tilrettelagt hjelp til stede. Først da kan vi si at brukerne setter premissene og at tjenestene gir adekvat hjelp. Det er fremdeles langt igjen.