Psykiatriens tvangsbruk

PSYKISK HELSEVERN: Stein Aabø skriver i Dagbladet den 28. februar at helsedirektør Lars E. Hanssen sier at «skal vi få ned bruken av tvang i psykiske helsevern, så må vi gripe fatt i fattigdomsproblematikken på en helt annen måte enn i dag.» Dette er, etter min menig, en fullstendig avsporing av debatten om bruk av tvang i psykiatrien. Riktignok viser SINTEF-undersøkelsen, som danner grunnlag for helsedirektørens uttalelse, at 40 prosent av de tvangsinnlagte er uten fast bolig, men undersøkelsen viser også at de rikeste kommune i Norge, Asker og Bærum, har 40 prosent tvangsinnleggelser, mens det på Ringerike er helt nede i sju prosent. Dette skyldes forskjellige psykiatriske subkulturer.Fattigdommen i Skandinavia er ganske jevnt fordelt mellom landene. Likevel viser denne undersøkelsen at Norge ligger på verdenstoppen i tvangsbruk med 11000 frihetsberøvelser i året, mens bruken av tvang i Danmark og Sverige er på henholdsvis 13 og 45 prosent av tvangsbruken i Norge.

ÅRSAKEN TIL den ekstreme tvangsbruken i Norge skyldes derfor ikke fattigdommen i Norge, men at vi har en særlov om psykisk helsevern som har gitt psykiaterne uinnskrenket og diktatorisk makt over både fattige og rike i Norge. Spesielt har man i Norge rett til å tvangsinnlegge mennesker som ikke vil følge psykiaterens forslag til behandling. Dette såkalte «behandlingskriteriet» foreslo Europarådet allerede i 1984 burde sløyfes, fordi det var altfor subjektivt.Den nye særloven fra 1999 utvida også bruken av tvang, fordi det ble lov å tvangsbehandle mennesker utafor institusjon, uten forutgående institusjonsopphold. Politiet kan i dag i uniform hente mennesker i deres i hjem, påføre dem håndjern og få dem tvangsmedisinert med medikamenter som gjør mennesker til neddopede zombier.

NÅ HAR DE norske helsebyråkratene foreslått at det skal bli anledning til å kaste barn under 16 år på nakne isolater og legge dem i belter og reimer. Likeledes har de samme helsebyråkratene forslått at det skal bli anledning til å omgjøre frivillige innleggelser på psykiatriske institusjoner til tvangsinnleggelser. Denne konverteringsparagrafen kalles på folkemunne for en «musefelleparagraf», og reduserer den allerede elendige rettssikkerheten i psykiatrien til et nullpunkt. Går disse menneskefiendtlige forslagene igjennom, vil den omfattende tvangsbruken i psykiatrien øke for både fattige og rike.