Psykiatriens ufeilbarlighet

PSYKIATRI: Professor i psykiatri TK Larsen er 4/9 igjen ute for å forsvare psykiatriens ufeilbarlighet, det er ikke første gang. Man skulle tro at psykiatriens mange feilgrep gjennom mangfoldige år, de mange overgrep mot hjelpeløse mennesker, det manglende vitenskapelige grunnlaget psykiatrien har for det de gjør, burde mane til ydmykhet, litt forsiktighet. Slike betenkeligheter besitter TK Larsen ikke. Kanskje han mangler kunnskaper, historisk innsikt?

Sjøl har jeg jobbet som psykolog i 35 år og i stor grad jobbet med de mest behandlingstrengende; språkløse, ekstremt utagerende og selvskadende autister. Og deretter, i mange år nå, med pasienter som har lang fartstid i psykiatrien. Disse har svært stigmatiserende diagnoser (schizofreni) og alle har stort sett kroppen full av ødeleggende medisin. Medisin som gir fysisk og psykisk impotens og som gjør det umulig for dem å jobbe med sitt eget liv for å komme seg på beina igjen. I nesten alle disse årene har psykiatriens medisinering vært mine pasienters og mitt største problem, ettersom jeg har jobbet med og for nedtrapping i mange år. Det har etter hvert blitt ganske mange av dem som lever godt uten medisin, noe Larsen sier ikke er mulig og som han sannsynligvis ikke har opplevd i sin egen praksis. Han og mange av hans kolleger nekter å se en annen virkelighet enn den han er del av og har makt i. Vi som er del av en annen virkelighet, har mange bevis på at vi har rett. Vi har ingen makt og ønsker heller ingen makt.

Jeg har alltid sagt at min jobb med disse lidelsene ikke i seg sjøl er så vanskelig. I hvert fall ikke mer vanskelig enn enhver terapi kan være. Psykoser er noe alle mennesker kan få, under gitte omstendigheter. Problemet er en psykiatri som forteller en hel del mennesker at de fungerer annerledes enn oss «normale», vi som kan styre våre egne liv. Det er her psykiatriens makt ligger. Det er «de og oss». Det er også på dette grunnlaget deres uforsvarlige behandlingsmetoder hviler. For «de» er jo ikke som «oss andre» og kan vel derfor ikke behandles på samme måte som vi andre helst vil bli behandlet. Det må sterkere lut til. Behandling som vi såkalte normale ville blitt gale av å bli utsatt for.

Den biologisk funderte psykiatri tar feil. Psykoser er noe alle mennesker kan bli utsatt for og for min del, synes jeg ikke det er det minste forunderlig at mange mennesker i et samfunn som vårt av og til brister og mister det forsvaret som de ellers har klart seg med. Bare det å gi håp, der det ikke finnes noe håp igjen etter psykiatriens gjentatte terping på at de ikke kan bli friske, gir i utgangspunktet stor forandring. Verre er det med medisineringen. Den har legene ansvaret for. Og er det noe som psykiatrien kan, så er det opptrapping av medisin. De trapper stort sett opp for hver minste følelsesytring, i redsel for at psykose skal bryte ut. heldigvis finnes det noen kloke psykiatere som er villig til å være med på nedtrapping av medisin og som tør stå imot presset fra sedvane og en påtrengende, kynisk legemiddelindustri.

Kanskje Larsen burde prøve å lære noe av dem som har en annen mening enn ham selv, i stedet for å gå til angrep hele tiden. Han burde også legge av seg arrogansen sin og begynne å lytte til sine pasienter. Han er velkommen på mitt kontor til en gjennomgang over hvor mange av mine tidligere og nåværende pasienter som i dag har det fint uten medisin, folk som har vært overdopa og som har hatt diagnosen schizofreni.