FRA NYTTÅRSTALEN:  Vi trenger ikke bare økt tilgang på hjelpetiltak, men økt tilgang på tiltak som virker, skriver artikkelforfatteren..
FRA NYTTÅRSTALEN: Vi trenger ikke bare økt tilgang på hjelpetiltak, men økt tilgang på tiltak som virker, skriver artikkelforfatteren..Vis mer

Psykisk helse krever mer enn penger

Vi trenger en «bredbåndsutbygging» for psykisk helse-tiltak.

Meninger

I 2001 hadde én av 200 nordmenn bredbånd hjemme. 13 år senere har over 80 prosent tilgang til internett hjemmefra. Utbygging av infrastrukturen for internett har vært et resultat av teknologiske fremskritt med betydelig satsing fra staten og andre aktører.

Vi trenger en tilsvarende utbygging av virksomme tiltak for psykisk helse.

Helseminister Bent Høie har i forslag til statsbudsjett for 2015 forespeilet 200 millioner til skolehelsetjenesten. Målet er å gjøre denne tjenesten bedre og mer tilgjengelig for barn og unge. Dette er en svært positiv opptrapping av et viktig lavterskeltilbud for barn og ungdom. Det er imidlertid nødvendig at de økte ressursene anvendes til å satse på evidensbaserte tilbud, det vil si tilbud som har vist seg gjennom forskning å gi ønsket effekt.

Psykisk helsevern i Norge er ikke dimensjonert for å gi hjelp til alle barn og unge med psykiske plager. Det er fornuftig å satse på lavterskeltilbud og derved tilby hjelp før vanskene er blitt så store at de er blitt til psykiske lidelser. Men vi må sikre at innholdet i hjelpen vi tilbyr har effekt. Vår internett tilgang i dag er preget av trådløse løsninger og fiberoptiske kabler som gir rask og stabil tilgang. Vi er langt fra å kunne vise til samme tilgangsutvikling for virksomme psykiske helsetjenester. Ved de ulike kompetansesentrene for barn og unges psykiske helse finnes det kunnskap om og kompetanse på virksomme tiltak for en rekke psykiske lidelser. Det mangler en satsning for å få denne kunnskapen ut til ansatte i skolehelsetjenesten.

Flere skolehelsesøstre og økt kapasitet sikrer ikke automatisk at barn og unge får den hjelpen de trenger. Myndighetene bør følge opp økonomiske satsinger med øremerking av midler til opplæring i metoder som kan vise ønsket effekt. Her kan vi lære av storsatsingen Children and Young People?s Improved Access to Psychological Therapies (CYP-IAPT) i England der man gjør tiltak som har vist seg å ha effekt tilgjengelig for en stor del av befolkningen mellom 0-19 år.

I årets nyttårstale sa statsminister Erna Solberg at tilbudet for psykisk helsehjelp som eksisterer i dag ikke er godt nok, samt at barn og unges utfordringer må sees tidlig.

Regjeringen må følge opp med en betydelig satsing over lengre tid. Vi trenger ikke bare økt tilgang på hjelpetiltak, men økt tilgang på tiltak som virker.