VANLIG: «Vi mener det er viktig å vise at psykiske lidelser er vanlige, og at det derfor ikke er noe rart, eller galt, med dem som rammes», skriver innleggsforfatterne fra Folkehelseinstituttet. Illustrasjonsfoto: Ole C.H. Thomassen
VANLIG: «Vi mener det er viktig å vise at psykiske lidelser er vanlige, og at det derfor ikke er noe rart, eller galt, med dem som rammes», skriver innleggsforfatterne fra Folkehelseinstituttet. Illustrasjonsfoto: Ole C.H. ThomassenVis mer

Psykiske lidelser - en del av livet

Formålet er ikke å sykeliggjøre det normale, men å vise at det normale inkluderer psykisk, så vel som fysisk, sykdom.

Debattinnlegg

Halvparten av oss rammes av psykiske helseplager i løpet av livet, uttalte statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Ifølge Marie Simonsen (Dagbladet 04. januar) er dette et oppsiktsvekkende høyt tall, og langt høyere enn i land vi kan sammenlikne oss med. Men, skriver hun, tallet er korrekt så lenge plager så vel som lidelser tas med.

Tallet Solberg viser til, kan gjenfinnes i Folkehelseinstituttets faktaark om psykiske lidelser. Der anslår vi livstidsforekomsten til rundt 40 prosent og gjengir funn fra to norske befolkningsstudier. I disse studiene har man sett på forekomsten av psykiske lidelser - ikke plager (selv om det å ha en lidelse selvsagt som oftest er plagsomt). Psykiske lidelser inkluderer blant annet angstlidelser, depresjoner, psykotiske tilstander og rusmisbruk og - avhengighet. En person har en psykisk lidelse først når tilstanden tilfredsstiller kriteriene for en bestemt diagnose.

Vi har ikke holdepunkter for at forekomsten av psykiske lidelser er høyere i Norge enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med, eller at vi opererer med bredere definisjoner enn andre. I den siste store befolkningsundersøkelsen fra USA beregnet man en livstidsforekomst på over 50 prosent. Intervjuene som er brukt i de ulike studiene er laget spesielt for å diagnostisere psykiske lidelser, slik de er definert i de internasjonale diagnosemanualene. Likevel vil slike undersøkelser gi varierende resultater, avhengig av hvor representative utvalgene er for befolkningen generelt. Kulturelle forhold som virker inn på hvordan man besvarer sensitive spørsmål kan også påvirke resultatene.

Er det da slik, som Marie Simonsen påstår, at vi «diagnostiserer livet»? Ikke nødvendigvis. Som fysiske sykdommer er psykiske lidelser en del av livet. Det er neppe overraskende, eller skremmende, at de fleste får en muskel- og skjelettlidelse eller en infeksjonssykdom i løpet av et langt liv. Men det er forskjell på slitasjegikt i et kne og invalidiserende leddgikt, og på forkjølelse og lungebetennelse. Og lungebetennelsen kan igjen være forårsaket av et virus eller en bakterie, den kan gå over av seg selv, eller kreve sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotikabehandling.

Spesifikke fobier er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene. Disse kjennetegnes ved at man er uvanlig redd for noe bestemt, og at dette hindrer en i å gjøre ting. En person med edderkoppfobi vil unngå fuktige kjellere og gamle garasjer, og en med blodfobi velge bort yrker som sykepleier eller lege. Slike fobier er imidlertid sjelden invalidiserende. I tillegg er depresjon svært vanlig. Men selv om man må ha vært «ordentlig deprimert» og ikke bare litt trist for å fanges opp av diagnosekriteriene, er konsekvensene avhengig av alvorlighetsgrad, varighet og eventuelle tilbakefall. Hvis mange som får en psykisk lidelse bare har lettere former - hvorfor trenger vi da å fokusere på at forekomsten er så høy?

Vi mener det er viktig å vise at psykiske lidelser er vanlige, og at det derfor ikke er noe rart, eller galt, med dem som rammes. Formålet er ikke å sykeliggjøre det normale, men å vise at det normale inkluderer psykisk, så vel som fysisk, sykdom.