Debatt: Psykisk helse

Psykiske lidelser behandles ikke på Instagram

De som poster tekst og bilder om egen lidelse i et ekkokammer vil ikke bli friskere. Vi må involvere oss, ikke ekskludere de. Spørsmålet er: Hvordan kan vi hjelpe? Hvordan kan vi bedre forstå hvorfor de gjør det?

Bilder av selvskading på sosiale medier kan bidra til intern konkurranse og et nettsamfunn der unge påvirker andre negativt. Bildene bør heller tas med inn i terapirommet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Bilder av selvskading på sosiale medier kan bidra til intern konkurranse og et nettsamfunn der unge påvirker andre negativt. Bildene bør heller tas med inn i terapirommet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Vi trenger ikke la være å sensurere bilder av åpne sår og utstikkende ribbein for å finne trøst hos andre. Det såkalte privinsta-miljøet kan ofte inneholde detaljerte fortellinger om en persons sykdomshistorie som aldri når fram til pasientens behandler.

Kine Albrigtsen
Kine Albrigtsen Vis mer

Tidligere i vår skrev Ingeborg Senneset i Aftenposten om at det vil bli postet ubehagelige og triggende bilder på sosiale medier av folk som lindrer sin smerte ved å bruke kroppen som slagmark. Jeg er langt på vei enig i det hun sier om at behandlingsapparatet ikke har plass til alle, og at mange ikke tør søke hjelp, noe som genererer et fellesskap på sosiale medier.

Bilder av ødelagte kropper kan bidra til en intern konkurranse og et nettsamfunn hvor unge påvirker andre negativt, uansett om de samtidig finner samhold. Blokkering av enkelte bilder og advarsler og oppfordring om å skaffe hjelp, slik Instagram i dag praktiserer, vil gi avsenderen en indikator på at de nå publiserer noe som gir grunn til bekymring. Bildene og postene på sosiale medier bør tas med inn i terapirommet, heller enn å publiseres på nett.

Jeg etterlyser mer kunnskap om slike nettsamfunn, forum og bildedelingstjenester, hos dem som skal hjelpe de som sitter bak skjermene. De som poster om egen lidelse i et ekkokammer vil ikke bli friskere. Vi må involvere oss, ikke ekskludere de – på rett måte.

Mennesker kan bruke opptil flere timer hver dag på å lese om andres sykdom, se på bilder av andres oppskårne armer eller miniatyrporsjoner med middag. Slik internettbruk vil sannsynligvis bidra til å opprettholde selvdestruktive mønstre, og bør derfor være tematisert i behandling.

Jeg tenker at en slik internettbruk ikke bør tillates på de største plattformene på sosiale medier, fordi den typene bilder ikke bør bli normalisert. Å utvide det som er akseptert å poste på sosiale medier vil heller ikke føre til bedring hos de det gjelder, eller påvirke frisk ungdom i positiv retning.

For dem som ikke har tilgang på behandling bør også hjelpere se på hvilke tiltak de kan gjøre for å skape samme type samhold på en måte som ikke fordrer at man forblir syk for å være inkludert, slik det er i dag på slike nettsamfunn.

Vi trenger en mer nyansert debatt om nettbruk og innholdspublisering. Vi vet nå at det publiseres mange bilder andre synes er vanskelig og utfordrende å se på, og spørsmålet videre er: Hva gjør vi med det? Hvordan kan vi hjelpe de som sitter bak mobilskjermen? Hvordan kan vi bedre forstå hvorfor de gjør det?

Sensur er ikke en enkel løsning, men et skritt på veien. Jeg ønsker at Senneset også kan vise interesse for å løfte debatten opp på et mer overordnet nivå. Hva synes ungdom det er triggende å se/lese om på nett? Hvilke retningslinjer kan passe flest mulig?

Uten å se på nettvanene til pasientene i behandling, vil vi kanskje gå glipp av verdifull informasjon. En pasient som bare forteller halvparten til behandleren og resten til Instagram vil mest sannsynlig få mindre god behandling enn om pasienten også snakket om det som skjer på sosiale medier, hvor mange bruker flere timer hver dag.

Vi må snakke mer om hvorfor og på hvilken måte de som har det vanskelig faktisk bruker internett, både for å finne kunnskap, trigges til symptomforverring og til å finne fellesskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.