IKKE DET BESTE: Å være borte fra jobben er ikke nødvendigvis det beste hvis du har angst eller depresjon. Ofte er samtaler i kombinasjon med jobb den beste løsningen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
IKKE DET BESTE: Å være borte fra jobben er ikke nødvendigvis det beste hvis du har angst eller depresjon. Ofte er samtaler i kombinasjon med jobb den beste løsningen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Sykefravær:

Psykmelding, nei takk

Sykmelding er ikke noe universalmiddel mot psykisk uhelse. Tvert imot kan sykmelding gjøre vondt verre.

Meninger

Altfor ofte blir sykefraværsdebatten redusert til et spørsmål om vi skal kutte i sykelønna eller ikke. Men uavhengig av hva vi mener om sykelønnskutt, er det viktig å diskutere hva som er lurt å gjøre for ikke å miste kontakt med arbeidslivet når man strever psykisk.

Å være borte fra jobben er ikke nødvendigvis det beste hvis du har angst eller depresjon. Ofte er samtaler i kombinasjon med jobb den beste løsningen.

Du får diagnosen «sosial angst» av fastlegen din. Du frykter at andre skal se på deg og tenke stygt om deg. Trenger du en sykmelding fra jobben, eller kan unngåelsen av det du er redd for faktisk forsterke problemet?

Du opplever at negative tanker kverner i hodet. Du henger deg mer opp i at andre menneskers avviser deg enn du legger merke til vennligheten du også blir møtt med. Fastlegen gir deg diagnosen «depresjon». Er et pilleglass kombinert med noen uker på sofaen hjemme i stua den rette kuren?

Nei, er det klare svaret fra folk flest. Funnet framgår av Helsepolitisk barometer for 2018:

  • Fire av fem mener angst og depresjon behandles best med samtaleterapi.

  • Over 60 prosent mener den beste behandlingen er samtaleterapi i kombinasjon med å stå i jobb.

Går du på veggen etter en skilsmisse eller opplever at noen av dine nærmeste dør, kan det selvsagt være bra med en arbeidspause og mulighet til å hente seg inn. Men sykmelding er definitivt ikke noe universalmiddel mot psykisk uhelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er negative tankemønstre problemet, vil det ofte være i arbeidssituasjonen det er naturlig å teste ut om de er holdbare. Jobbnærvær kan være en forutsetning for endring.

Likevel er psykiske lidelser, eksempelvis angst og depresjon, den nest vanligste årsaken til sykefravær.

Et arbeidsliv med godt psykososialt miljø er blant de mest sentrale sosiale arenaene livet har å by på. Det er derfor vi i økende grad omtaler arbeid som helsefremmende. Det er blant annet derfor arbeidsnærvær står så sentralt i psykologisk behandling. Det er en logisk følge av at de færreste anser passivitet som det beste middelet for å løse psykiske helseutfordringer.

Desto mer urovekkende er det at sykmelding ofte vil være det første fastlegen plukker opp av verktøykassa i møte med pasienter med psykiske helseproblemer. Det kan være lett å forstå. Arbeidspresset er stort, pasientlistene er lange og samtalebehandling tar tid. Men ofte kan sykmelding gjøre vondt verre.

Mange ville ha økt mulighet for å stå i arbeid med samtaleterapi og oppfølging fra psykolog. Lavterskeltilbud om psykiske helsetjenester og tidlig innsats i primærhelsetjenesten vil kunne forhindre at folk blir så syke at de må sykmeldes eller henvises til spesialisthelsetjenesten.

Paradokset er at svært få (15 prosent) vurderer tilgjengeligheten på psykisk helsehjelp i kommunehelsetjenesten som god. 26 prosent vurderer den som dårlig.

Når bare én av sju vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, risikerer vi at folk som trenger det, ikke får nødvendig helsehjelp. Konsekvensen kan bli store personlige belastninger for den som rammes, og samfunnskostnader som er større enn for noen andre sykdommer.

Derfor må psykologisk metode få større plass i sykefraværsarbeidet. Det er folk og fagmiljøer enige om: I møte med angst og depresjon er samtaleterapi og jobbnærvær smartere enn sykmelding.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook