Psykofarmaka og selvmord

DAGBLADET TAR

den 23/3 og 25/3 opp bruken av psykofarmaka (medikamenter mot psykiske lidelser) og avslører at antidepressiver øker faren for selvmord. Slik fare er ført opp i medikamentinformasjonen for blant annet Zoloft (Pfizer) og Cipramil (Lundbeck). Stig Paulsen, administrerende direktør i Lundbeck, serverer således Dagbladleserne en ren løgn om Cipramil (23/3). Seroxat (GlaxoSmithKline) fordobler selvmordsfaren blant barn og ungdom og er nylig blitt totalforbudt i Storbritannia. GlaxoSmithKline utbetalte i USA en erstatning på rundt 40 millioner kroner til en familie etter at en mann skjøt sin kone, sin datter, sitt barnebarn og seg selv etter å ha brukt Seroxat et par dager (Tobin-saken, 1998).

Psykiatrien og legemiddelindustrien har i mer enn 50 år messet frem budskapet om at psykofarmaka har en selvmordsforebyggende effekt. Denne «effekten» er ofte hovedbegrunnelsen for slik farmakologisk behandling. Som professor i farmakologi Per Knut M. Lunde skriver så er en slik effekt aldri blitt dokumentert. De årlige rundt 50 (40-60) selvmord i psykiatrien i Norge blir til alt overmål systematisk bortforklart av psykiatrien. Det betyr at nesten 10 prosent av alle årlige selvmord i Norge begås av mennesker som får «selvmordsforebyggende behandling». Tallet er uhyggelig høyt. Sakene burde ført til store erstatningsutbetalinger.

I Norge er selvmordsraten (antall selvmord per 100 000) like høy i dag som for 25 år siden - lenge før disse «selvmordsforebyggende medikamentene» kom i allmenn bruk. Siden bruken av psykofarmaka er tre-firedoblet i løpet av disse årene, så sier det seg selv at den «selvmordsforebyggende effekten» er mindre enn null. I Sverige, hvor også myten om selvmordsforebygging med psykofarmaka råder, har antall selvmord økt med 166 fra 2001 til 2002.

Hovedgrunnen til den økte selvmordsfaren, og faktisk også drapsfaren, er at psykofarmakabehandling øker aggresjonsnivået og ofte fremkaller psykiske forvirringstilstander som pasienten ikke hadde i utgangspunktet. Disse forvirringstilstandene, labile følelser, agitasjon, mani, psykose, hallusinasjoner, indre uro, fiendtlighet osv. blir i neste omgang diagnostisert som en del av sykdomssyndromet. Pasientene utsettes så for stadig mer helseskadelig medikamentell kombinasjonsbehandling. Og det går alltid galt til slutt!

VI FÅR OFTE

høre at vi «ikke må skremme mennesker med psykiske lidelser». Å unnlate å fortelle sannheten om de helseødeleggende virkningene av psykofarmaka, på både kropp, hjerne og psyke, er medisinsk uetisk. Psykiatrien har ikke engang definert hva den mener med psykisk fungering på noen begripelig måte og vet følgelig ikke hva som «medisineres». Psykofarmaka er bare varianter av lumske og helseskadelige kjemiske rusgifter. Dessverre innbiller leger, psykiatere og legemiddelindustrien pasienter, pårørende og allmenheten at disse kjemiske giftstoffene er medisin.