Psykologien kan ikke ignoreres

Hvis man avfeier psykologiens betydning for å forstå manglende klimatiltak, avfeier man også individets betydning.

INDIVIDNIVÅ: Hvorfor man stemmer på et parti som ønsker å redusere klimagassutslippene er relevant for å forstå klimapolitikken som føres, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / Scanpix
INDIVIDNIVÅ: Hvorfor man stemmer på et parti som ønsker å redusere klimagassutslippene er relevant for å forstå klimapolitikken som føres, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I demokratier må klimapolitikken også forstås på individnivå, som resultat av bevisste valg.

I sin kronikk i dagbladet 31. januar, argumenterer Erik Martiniussen for at fagfeltet klimapsykologi, et fagfelt som forsøker å avdekke hvordan vi som individer tenker, handler og føler rundt klimaendringene, ikke har livets rett. Han velger å se bort fra at klimapolitikken vår er et resultat av en rekke individuelle valg gjort ved stemmeurnen. Hvorfor man stemmer på et parti som ønsker å redusere klimagassutslippene eller hvorfor man ikke gjør det, er interessante spørsmål som er relevante for å forstå den klimapolitikken som føres.

Statsvitere har argumentert for at siden det er framtidige generasjoner og mennesker i andre land som vil bli rammet, er det naturlig at vi ikke engasjerer oss. Moralpsykologen Jonathan Haidt har derimot vist i sin forskning at så godt som alle mennesker er opptatt av vårt moralske forvalteransvar, men at vi resonnerer ulikt om moral.

En nylig publisert artikkel i tidsskriftet Nature undersøker betydningen av naturvitenskapelig kompetanse for holdninger til klimaendring. Hvis man har en egalitær grunnholdning og besitter mye kompetanse innen naturvitenskap, er det svært høy sannsynlighet for at man er opptatt av og bekymret for klimaendringer. Hvis man derimot er en individualist er det ingen klar sammenheng mellom naturvitenskapelig kompetanse og bekymring for klimaendringer. Individuelle preferanser farger hvilke informasjon vi tar inn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer