Psykosegutt

Da Christian Bale sa ja til å spille seriemorderen Patrick Bateman i «American Psycho», fikk han høre at han samtidig kom til å myrde sin egen karriere. Det kan han nå smile overbærende av.

- MANUSET VAR DET SMARTESTE og morsomste jeg hadde lest, sier Bale. - Jeg var aldri i tvil om rollen. Og er du skuespiller, kan du ikke utelukkende spille typer folk vil like.

Nå er boka mange mente aldri burde vært skrevet blitt til filmen like mange syntes aldri skulle vært produsert - i alle fall på forhånd. Slik Bret Easton Ellis' voldelige 80-tallsbilde av en roman forarget, provoserte og irriterte, var Mary Harrons filmversjon av «American Psycho» forfulgt av debatt og kontroverser i en årelang ferd mot kinolerretet. Da den endelig forelå, gikk lufta litt ut av ballongen. Anmeldelsene har vært overveiende positive, med mye ros til unge Bale.

Ikke at han vil spille en liknende rolle igjen. En nesten naken, sinnsyk børsmegler i vill flukt nedover en korridor svingende en motorsag - det er en filmscene man nok ikke gjør mange av i livet.

- Men jeg var dødskjedelig under hele innspillingen, sier Bale. - Det dreide seg bare om å trene og spise sunt for å holde kroppen i form. Ikke snakk om et glass vin, en gang.

PATRICK BATEMAN er finansmannen som tar sine frustrasjoner ut på kvinner - ved å drepe dem. En kollegas visittkort, dyrere og finere enn Batemans, er nok til at det ryker for ham - med nevnte sag, økser og kniver som våpen. Men «American Psycho» er ingen vanlig skrekkfilm. Den leverer et mørkt, humoristisk bilde på 80-tallets kyniske materialisme.

Kvinneorganisasjoner i USA boikottet romanen. De har ikke mye til overs for filmen, heller. Også regissør Harron hadde problemer med å lese romanens nitide skildringer av opphogde innvoller strødd utover glassbord. Derfor har hun langt fra fulgt den på det punktet.

- Jeg forstår godt at folk blir forstyrret av boka. Jeg ble forstyrret selv. Den er vanskelig å lese. Men det er en stor misforståelse at filmen «American Psycho» er kvinnefiendtlig. Om det er noe vi ser i den, så er det det verste av menn. Den er virkelig anti-menn, etter min mening. Og det er beklagelig at så mange uttaler seg uten verken å ha lest boka eller sett filmen, sier Christian Bale.

Han har tatt et slags kvantesprang ved å spille psykopat. Den britiske 26-åringen fra Wales er mest kjent for gutterollen i Steven Spielbergs «Empire Of The Sun» fra 1987. Sist så vi ham som glamrock-groupie i Todd Haynes' «Velvet Goldmine». Underholdningsmagasinet «Entertainment Weekly» har kalt ham en av «de mest kreative unge» i bransjen, og Bale kan skilte med bred, seriøs teatererfaring etter scenedebuten mot Rowan Atkinson.

- Bateman var en helt annerledes erfaring enn andre roller, fortsetter han. - Det som vanligvis kjennetegner godt skuespill er at du er lite bevisst på deg selv. Men Bateman er bevisst på sitt og seg konstant, i alt han gjør. Han agerer 24 timer i døgnet. Alt han foretar seg er utstudert. På en måte var det som å gå inn for å spille dårlig.

I forberedelsene leste han selvsagt boka, men møtte dessuten noen av de Wall Street-meglerne, hvis miljø han skulle gå inn i.

- Jeg gikk også gjennom mye av mediadekningen fra den tida, for å se hva det da betød å være en suksessrik mann. Boka og filmen er en kommentar til 80-tallet, men antakelig er miljøet ikke så forskjellig i dag. Wall Street-gutta ble stjerner og kjente navn den gang, men tjener faktisk mer penger nå. De holder bare ikke en høy profil lenger. Og vi er vant til dem.

FOR MARY HARRON var Bale fra første stund den selvskrevne Patrick Bateman. Kontrakten var underskrevet, da en viss Leonardo DiCaprio som kjent kom på banen for et par år siden akkompagnert av en sjekk på den nette sum av 20 millioner dollar. Det tok et år med tumulter, bl.a. om regioppgaven og finansiering, før DiCaprio sa takk for seg og Christian var tilbake.

For en alvorlig og ambisiøs ung skuespiller er slike tilbakeslag, om aldri så midlertidige, ikke det minste moro. Bale hadde arbeidet over et halvt år med prosjektet og sto omtrent klar til å spille inn første scene, da problemene begynte. Han sier han ikke er overrasket over at Leo forsvant. «American Psycho» kunne aldri bli en storbudsjettfilm fra det etablerte Hollywood, tror han.

- Jeg vet at Mary var interessert i min engelske bakgrunn, svarer han på spørsmål om det var en fordel å ha et nedarvet forhold til klasseforskjeller i tolkningen av Bateman-rollen. - Det er mulig han har fått noen aristokratiske trekk. Klassesystemer skjønner jeg, i alle fall.

For Bale var det et poeng å ikke gjøre Bateman til en kul fyr, men til en kald, farlig og samtidig dørgende kjedelig person. På den måten ser man ham som han er, mener han - en representant for et system uten menneskelighet. Vi kan også le av en håpløs dust. «American Psycho» bruker for øvrig påtatt, alvorstung omgang med 80-tallets pop som et komisk element. Phil Collins, Whitney Houston og Huey Lewis er blant de som får gjennomgå. Collins og Lewis sa umiddelbart ja til å bli raljert med på lerretet, mens Houston overhodet ikke var interessert. Ifølge bladet «Empire» er soundtracket fra «American Psycho» et soundtrack du ikke vil bli sett død med.

- Det er sånn musikk jeg selv aldri har kjøpt, men likevel kjenner godt. Vi hørte den jo i ett sett. Tror det er 15 sanger i filmen, og jeg kjente hver enkelt uten noen gang å ha hatt dem i huset, påstår Bale.

Nå er filmen hans på full fart ut i verden. Mannen selv er i gang med 2000-versjonen av «Shaft», den svarte superdetektiven fra 70-åra. Av gode grunner har han der ingen tittelrolle.

MISFORSTÅELSE: Det er en stor misforståelse at «American Psycho» er kvinnefiendtlig, sier Christian Bale.