MOTBAKKE: Erna Solberg får ros for å ha snakket om psykiatriske lidelser, men hva snakket hun egentlig om? Selve Livet? Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MOTBAKKE: Erna Solberg får ros for å ha snakket om psykiatriske lidelser, men hva snakket hun egentlig om? Selve Livet? Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Psykt forkjølet

Erna Solberg har tatt ansvar for nasjonens psykiske helse. Da holder det ikke med komplimenter.

Kommentar

Erna Solberg har fått mye ros for at hun snakket åpent om psykisk helse i nyttårstalen. Hun oppfordret til å se hverandre og vise omtanke for dem som sliter med psykiske problemer.
Gi en kompliment. Det er jo i tillegg veldig hyggelig, sa Erna.
Det kan ingen være uenig i. Dessuten er det gratis. Som statsminister vet hun at hun må komme med noe mer håndfast enn komplimenter, men enn så lenge deler hun dem rundhåndet ut. Det er hyggelig.

Psykiske helseproblemer koster samfunnet milliarder årlig, i behandling, trygd og manglende produktivitet. Det handler ikke bare om tung psykiatri. Befolkningens psykiske helse er også en temperaturmåler for samfunnet vi lever i og hvordan det makter å håndtere mangfold.
Det samfunnet er Erna Solberg nå sjefen for. Hun kan bestemme hvor det skal satses.

Da er det i første omgang nødvendig å presisere hva man mener med psykisk helse. Solbergs tale var ikke et innlegg på Psykologforeningens årskonferanse og formuleringene var generelle og folkelige. I kjølvannet av talen er det derfor oppstått forvirring om hva statsministeren egentlig snakket om.
Åpenheten ble omfavnet, men åpenhet er ikke en verdi eller en løsning i seg selv. Den skaper kanskje toleranse, men uten virkemidler blir det bare fine ord å smykke oss med. Hvis åpenheten varsler nye politiske prioriteringer, er det et skritt på veien, men som med somatiske lidelser, må det spørres hvor satsingen kommer. Er det på kreft eller forkjølelse? Mye tyder på det siste.
En statsminister kan ikke nøye seg med å oppfordre oss til å være snillere mot hverandre. Det er hennes jobb å gjøre samfunnet bedre. Solberg viste blant annet til at over halvparten av oss blir rammet av psykiske helseproblemer i løpet av livet.
Det er et oppsiktsvekkende høyt tall og langt høyere enn land vi kan sammenlikne oss med, men det er altså korrekt hvis plager så vel som lidelser tas med. Sorg, flyskrekk, rus, depresjoner og atferdsproblemer er inkludert i den store statistikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er plager befolkningen lenge har hatt. Noen vil kalle det selve livet som nå har fått en diagnose. Det er uansett villedende å si at man blir rammet av en psykisk lidelse.
Den utvikler seg over tid. Livet derimot kan ramme mange hardt og sette folk ut. Dårlig økonomi, dårlige muligheter, dårlig utdannelse, er noen faktorer som påvirker helsa, psykisk så vel som fysisk. Det er ikke overraskende at den nedslående statistikken har en klar sosial profil.
Folk som sliter psykisk har andre problemer. Det er et symptom og en følge av det. En kompliment betaler ikke gjelden, eller skaffer deg jobb eller en god barndom.

Heldigvis er det mulig å bli helt frisk, sa Erna optimistisk. Det er kanskje riktig å si om forbigående plager, psykiatriens forkjølelse som det kalles, som løser seg av seg selv, men ikke for kronikere som må leve med sykdommen hele livet. Hva med dem? Den tunge psykiatrien i sykehusene har lenge vært forsømt og synes igjen å bli forfordelt fremfor den snille psykiatrien som nå får privat hjelp. Underbetalte ansatte i psykiatrien kan ikke vente med å opprette ni-til-fire tilbud for dagpasienter med forbigående problemer, betalt av den samme statskassen.
Begrepet frisk anses som lite fruktbart i psykiatriens verden. Men ikke i politikken. Her er vi ved kjernen. Hva er å være frisk? I et samfunn som dyrker enere, vellykkethet og rikdom, er det lett å mislykkes. Det burde ikke være en diagnose, har aldri vært det, men er i ferd med å bli det. Den harde debatten om norske Pisa-resultater tyder på at vi vil ha mer av testing og måling blant barn, som allerede sliter med prestasjonsangst og dropper ut av skolen. Arbeidsmarkedet skal effektiviseres. Vi må satse mer på dem som produserer. Som leverer.

Å være frisk er å levere. Produsere. Og gå fort på ski i Birkebeineren. De olympiske idealene er ikke forenlig med god psykisk helse for alle. Bare for halvparten.

Samfunnets evne til å ta vare på de svakeste er dets adelsmerke, men selv i det sjiktet hardner konkurransen om diagnosene og pengene med pillepushere i front. Det sies om tredje generasjon psykofarma at de ikke har bivirkninger, men heller ikke virkninger. De er lette å skrive ut og enda lettere å ta.
Erna Solberg snakket varmt om livets utfordringer i sin nyttårstale. Livet går i bølgedaler, men heldigvis blir vi friske, glade og arbeidsomme til slutt. Det er verre med dem som virkelig er syke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook