Pub til pub på raske Behn

LILLEHAMMER (Dagbladet): Forfatterkollegene Ari Behn og Ingvar Ambjørnsen var svært villige da de ble bedt om å lese seg fra pub til pub på Lillehammer i går kveld.

Humøret var på topp da gutta møttes for å legge kveldens slagplan. Ari Behns forlegger Torleiv Grue sier spøkefullt til Ingvar Ambjørnsen at det er hyggelig at han vil ha med seg lillegutt på en pubrunde. Ambjørnsen på sin side har ikke følelsen av å ha med seg noen lillegutt.

- Jeg har lest boka til Ari. Det blir kult å ha en opplesning sammen.

Behn og Ambjørnsen har en ting til felles. Begge bestemte seg for å bli forfattere da de var 14 år. Ambjørnsen har gitt ut 40 bøker og feirer i år 20-års jubileum som forfatter. Behn debuterte med novellesamlingen «Trist som faen» i 1999. Behn hadde en stor leseropplevelse da han leste Ambjørnsens «Hvite niggere» som 15-åring, på sjøen i en jolle festet etter farens båt.

Ambjørnsen har mer erfaring enn Behn med det å lese på pub.

- Jeg husker en gang jeg leste på Limpinnen, begynner Ambjørnsen.

- Ja, det husker jeg. Jeg var der, sier Behn.

- Hæ, var du gammal nok til å komme inn der da. Ambjørnsen himler med øynene.

Bodyguard

Forfatter og venn av Ari Behn, Jonny Halberg, er også med. Som bodyguard og bisitter ifølge ham selv. Mørke briller og skinnjakke er på sin plass.

- Jeg skal hjelpe til når Ari får problemer med hjertet. Halberg skrattler.

- Det er som Elvis og Lou Reed på samme scene, sier han.

Dag Solstad svirrer rundt, men når Dagbladet spør om han også skal være bodyguard, rister han hardt på hodet.

- Nei, nei, nei. Jeg er bare nysgjerrig. Er japansk tv her? Jeg har på meg fin dress så jeg kan godt være med på tv.

Stinn brakke

På første pub, Felix, venter en haug fotografer. Inne er det stinn brakke. Med en gang Behn begynner å lese blir det musestille. Folk løfter nesten ikke et glass, før både Behn og Ambjørnsen har lest en novelle hver. Ambjørnsen leser «Måken» en novelle om - kanskje - gjenkjennelig ekteskapelig kommunikasjon. Det tyder ihvertfall de kvinnelige tilhørernes latter på. Som runger til tross for den lakoniske stemningen novella faktisk formidler.

På vei ut av puben får Behn en tegning av åtte år gamle Michell Birgitte, som ikke var helt sikker på om hun syntes han var så veldig fin.

På polet

I gågata, på vei til utestedet Nikkers, blir Behn bedt om å lese en novelle på sparket. Han gjør det og får i belønning byoriginal Morten Engs hatt. Vel framme på pub nummer to blir forfatterne møtt med applaus. Gjestene er like dannet her og det eneste som forstyrrer lesinga er lyden fra Mesnaelva som farer forbi.

- Dette er litt som Odysséen, sier Behn på vei til pub nummer tre.

- Når dukker Kyklanene opp?

Vel framme på Håkons pub må forfatterne snikes inn bakveien. Stedet er så fullt at til og med Dag Solstad blir nektet adgang.

De ansatte har forberedt besøket ved å sende en mail til Ambjørnsen på forhånd for å sjekke hva yndlingsdrinken hans er. De måtte visst en ekstra tur på polet.

Ambjørnsen er storfornøyd.

- Noe sånt som dette har jeg ikke vært med på før. Det er fint med en luftetur mellom hver pub. Og publikummet er fint. Så stille.