Pulp

Pulps forsøk på å lage en såpass stor, pompøs og ambisiøs popplate kunne lett endt i grøfta, men Jarvis Cocker og co. kommer overlegent i mål med «This Is Hardcore».

Skummelt med slike plater som man kanskje må høre på ti ganger før man fatter hva det går ut på. Det er så altfor lett å avvise dem for tidlig. Heldigvis ga jeg Pulps nye episke og melodramatiske stil sjansen.

I tittellåta framstår bandet som voldsomt teatralske, ja nærmest på kabaretvis. Men de kommer ned igjen med begge beina på jorda og vel så det. Det er mye 70-tall og mye David Bowie over «This Is Hardcore». På samme måte som Bowie makter Pulp å være kunstnere og popmusikere på samme tid. De er mystiske og sære, men også høyst melodisikre og glamorøse. Melodilinjene er for lange til å avføde singelhits, men går musikkinteressen din litt dypere enn radiohits på tre minutter kan du glede deg til en smått ekstatisk popopplevelse med bitre under- og overtoner.