Punk, pop og politikk.

Le Tigre setter nok en gang feminisme på dagsordenen.

CD: Egentlig burde feministtrioen Le Tigre vært samfunnsfagspensum på skolen. Istedenfor å høre lærerne lire av seg virkningsløse påstander som om du absolutt vil kan du selvfølgelig bli brannmann, vennen min , trenger de oppvoksende slekter noen som kan filleriste kjønnsrollemønstrene med litt ekte diskopunk. Musikalsk sjokkterapi, så å si.

Med riot grrl-dronningen og tidligere Bikini Kill-frontkvinne Kathleen Hannah i spissen skal det heller ikke så mye til før Le Tigre setter de rådende samfunnsforholdene ut av spill. Sammen med JD Samson og Johanna Fateman har hun føttene godt plantet i den intellektuelle venstresiden, og bandet pøser på med punk, pop og politikk.

Førstealbumet «Le Tigre» fra 1999 ble med sine tekstlige spissfindigheter og punkfengende melodier dermed en studie i moderne feminisme. Albumet var nesten sjokkerende enkelt og det haglet med både populær- og motkulturelle referanser. Nå er dessverre ikke This Island et like unikt album. Men selv om de new wave-inspirerte låtene er glattere og mindre aggressive enn tidligere, har trioen fortsatt beholdt sin subversive holdning til låtskriverkunsten.

Det er nok uansett ingen tilfeldighet at Le Tigre velger å reise den motkulturelle kjerringa to uker før presidentvalget i USA. Så består også låta «New Kicks» av opptak fra protestmarsjen «The World Says No To War March» som foregikk 15. februar 2003. Både Susan Sarandon og Al Sharpton kommer med hver sin parole.

På tittellåta This Island synger jentene blant annet «Rent's High/And the War Is On/Even Your Friends look worried». Ja, til og med The Pointers Sisters åttitallshit «I'm So Excited» får en helt ny mening med jentenes synthlekne postpunk-versjon av låta. Du slipper ikke unna, vettu.

SJOKKTERAPI: Le Tigre kan virke som musikalsk sjokkterapi, mener vår anmelder.