MÅ SATSE: «Tilrettelegging for sykkel er billig sammenliknet med alternativene», skriver artikkelforfatteren. Foto: Svein Aage Nilsen / NTB Scanpix
MÅ SATSE: «Tilrettelegging for sykkel er billig sammenliknet med alternativene», skriver artikkelforfatteren. Foto: Svein Aage Nilsen / NTB ScanpixVis mer

Punktert sykkelsatsing

Selv om argumenter om klima, helse og samfunnsøkonomi burde tippe vekta i sykkelens favør, blir den alltid veid og funnet for lett når pengene skal fordeles.

SYKKELVEIER: Skal norske trafikanter ha en reell mulighet til å velge sykkel, kreves det flere og bedre sykkelveier. Transportetatenes innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) innebærer at syklistene får knapper og glansbilder. Nå er det opp til politikerne å gi sykkelen et skikkelig løft.

Vegvesenet og de andre transportetatene har slått fast at det trengs 20 milliarder kroner for å tilrettelegge for gående og syklende langs riksveiene. De foreslår likevel bare 2,4 milliarder kroner for de neste ti åra. Regjeringens forslag på 6,9 milliarder kroner er bedre, men ikke bra nok.

Klima, helse og veikapasitet er tre store utfordringer som gjør det nødvendig å satse mer på sykkelen. Stortinget har vedtatt omfattende kutt i utslipp av klimagasser, og veitrafikken står i dag for mer enn en femtedel av norske CO2-utslipp. Vi vet at inaktivitet og overvekt er blant våre aller største helseutfordringer. I tillegg er befolkningsveksten størst i og rundt de store byene, noe som øker presset på bilveiene og kollektivtrafikken.

For at Norge skal nå målet om at åtte prosent av alle reiser skal gjøres med sykkel, holder det at hver sjuende bilreise på under fem kilometer erstattes av en sykkelreise. Andelen syklende var i 1992 på sju prosent, mens den i dag er nede i fire prosent.

I NTP er målet at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Bare ti prosent gjør det i dag. Skal flere begynne å sykle, må det oppleves som attraktivt, enkelt og trygt. Tilrettelegging for sykkel er billig sammenliknet med alternativene. Vegvesenet har slått fast at en dobling i sykkelandelen i en småby med 10 000 innbyggere, gir en samfunnsmessig nytte på 48 millioner kroner i velferdsgevinster per år.

Det er underlig at det er så tungt å få til et nasjonalt løft for sykkelen. Selv om argumenter om klima, helse og samfunnsøkonomi burde tippe vekta i sykkelens favør, blir den alltid veid og funnet for lett når pengene skal fordeles.

Forbrukerrådet forventer et skikkelig løft for sykkelen i Nasjonal Transportplan. Vi krever at:

• To milliarder kroner i året øremerkes tiltak for syklende.

• Statens del av hovedsykkelveinettet ferdigstilles innen 2024.

• Sykkel må utgjøre minst 20 prosent av bypakkene.

• Veieierne må sørge for sammenhengende og trygge sykkelveier.

Nå må samferdselsministeren, helseministeren, miljøvernministeren og opposisjonen sikre et sykkelløft. For miljøet, helsa og framkommeligheten.

ARTIKKELFORFATTER: Anne Haabeth Rygg
ARTIKKELFORFATTER: Anne Haabeth Rygg Vis mer