Punktum for samnorsk

En tilsynelatende udramatisk melding fra NTB, men den angår oss alle: I statsråd fredag ble den såkalte tilnærmingsparagrafen i loven om Norsk språkråd opphevet. Det lyder byråkratisk, men betyr i klartekst at samnorsken er gravlagt for godt. Offisielt heter det nå at to skriftspråk er til berikelse for nasjonen.

  • Det betyr ikke at vi for alltid skal leve med bokmål og nynorsk. Utviklingen kan ta flere veier. Sindige språkforskere varsler ikke nynorskens dødsfall. Men de konstaterer, som professor Finn-Erik Vinje - vår språkkonsulent i denne og mange andre sammenhenger - at markedskreftene i samfunnet rammer det nynorske skriftspråket sterkt. Det er allerede avhengig av kunstig åndedrett i form av statlig støtte og omfattende sær-ordninger. Og avhengigheten øker, i takt med privatiseringen.
  • Bare ti prosent av befolkningen skriver nynorsk i dag, og færre vil det bli. Ivar Aasens landsmål er utslettet i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Det er fortrengt til kjerneområdene på Vestlandet. Det moderate bokmålet seirer på alle fronter.
  • Hva kan det bety for oss? Kanskje at flertallet går i retning av et konservativt riksmål, mens en stadig synkende nynorskminoritet klamrer seg til den arkaiske Aasen? Det var minst to spørsmål, og professor Finn-Erik Vinje, som forsker i moderne norsk, svarer relativt entydig på det første: Vi vet slett ikke om skriftspråket i Norge nå blir mer «konservativt». Det er, som sagt, det moderate bokmålet som dominerer. Men vi slapper av på dannelsesnormene. Vi blir mindre formelle og tillater folkelige former som «kødde med» og «drite i»; uhørte uttrykk i dagens avis for få år siden, men nå ganske godtatt.

Den nynorske utviklingen kan ta to hovedveier: enten i retning bokmålet eller, som antydet, tilbake til mer tradisjonelt nynorsk. Med andre ord: Det nynorske skriftspråket står i fare for å bli visket ut eller bli redusert til en spesialitet for eliten.

  • Kan vi lære noe av samnorskens kranke skjebne, så er det at språket lever sitt eget liv. Det kan vanskelig vedtas i velmenende vedtekter. Er så store opplag av ordlister og hundre års idealistisk målstrev for innføring av samnorsk bare bortkastet? Svaret må jo bli ja. Likevel er det vemodig å ta farvel med det gamle, vakre bildet av våre to skriftspråk der de renner sammen til én mektig flod, som fruktbart overrisler oss alle.

Vakkert og vemodig var det, men i strid med naturen.