DEBATT

Debatt: Tegn i tiden

Punktumet er blitt aggressivt, vi skriver som vi snakker

Og tekstismen tar oss alle. Skal vi kaste tegnene til sivilisasjon på båten?

ET BLYTUNGT KOLON: Heldigvis fungerte byene Venezia og Firenze som en Silicon Valley for rundt 500 år siden. Resultatet ble nyvinninger innenfor de fleste av vitenskapens, kunstens og næringslivets områder, og det kunne altså ikke skje uten det kvantesprang en standardisert tegnsetting bidro til, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ET BLYTUNGT KOLON: Heldigvis fungerte byene Venezia og Firenze som en Silicon Valley for rundt 500 år siden. Resultatet ble nyvinninger innenfor de fleste av vitenskapens, kunstens og næringslivets områder, og det kunne altså ikke skje uten det kvantesprang en standardisert tegnsetting bidro til, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En standardisert tegnsetting sørget for 500 år siden for et sømløst grensesnitt mellom tanke og skrift for europeere som ville ta det store skrittet framover. Resultatet ble vår europeiske sivilisasjon.

Sjefbibliotekar Aristofanes i antikkens Alexandria var den første som lagde et system hvor skilletegnene kunne gjøre en jobb for klarere kommunikasjon. Seinere møtte tegnsettingen motbør og nedturer, men i renessansen lyktes forleggeren Aldo Manuzio i Venezia. I 1494 fikk han på plass et system for tegnsetting som er blitt standard, med punktumet, kommaet og kolonet som de viktigste tegnene.

Es ist vollbracht (Det er fullbrakt), het det i Joh. 19.30 i Bibelen som Johann Gutenberg mangfoldiggjorde i 1450, og som regnes som oppfinnelsen av trykkekunsten i den vestlige verden. Gutenbergs påfunn var en god begynnelse, men det var andre som sørget for at det ble fullbrakt.

De løse bokstavtypene Gutenberg brukte, fungerte, men med dagens terminologi: De var maskinvare. Uten tilfredsstillende programvare ville de ikke være annet enn dødt metall. Heldigvis fungerte byene Venezia og Firenze som en Silicon Valley; de trakk til seg skapende, tenkende og spørrende mennesker. Resultatet ble nyvinninger innenfor de fleste av vitenskapens, kunstens og næringslivets områder, og resultatene kunne altså ikke skje uten det kvantesprang en standardisert tegnsetting bidro til.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.