Puppestyr

Jeg er så lei av nakne jenter.

Jeg er lei av mager, romper og lår. Og mest av alt: Jeg er så jævlig lei av pupper.

Og nå snakker jeg ikke om dem jeg ser i garderoben på SATS. Jeg snakker om det faktum at det er helt umulig å lese en avis, surfe på nettet, gå på gata - uten å se jenter uten klær.

Før visste du i det minste hvor du kunne unngå det. Men nå hersker det totale kaos. Det er for eksempel ekstremt vanskelig å gå inn på nettsiden til Aftenposten for å finne ut hva de skriver om Midt-Østen - uten samtidig også få med seg «Se sommermotene!» - som består av jenter som i beste fall har på seg en bikinitruse.

Det er nakenhet fordekt som nyheter i alle kanaler. Pamela Andersons utringning eksploderer mot meg flere ganger om dagen, og her sist fredag havnet kroppen til danser Ingrid Lorentzen på førstesiden til VG. Bildet var dårlig, svart-hvitt og kornet, men det spiller ingen rolle: Jenta er naken. Stopp pressen!

SIST SOMMER satt jeg på en kafé på togstasjonen i Roma og kikket opp på veggene hvor en reklamekampanje for Armani Jeans fanget oppmerksomheten. Mye oppmerksomhet. Hele stasjonen var faktisk dekorert med designerens superboards, som sikkert skulle selge jeans. Bildene viste en halvnaken vakker ung mann og en halvnaken vakker ung kvinne i frenetisk utfoldelse. Hud, svette, lepper. Det ga meg ikke lyst til å kjøpe den nye buksa deres.

I beste fall ga det meg lyst på sex.

JEG HAR SKJØNT at nakenhet selger. Men er det greit om jeg nekter å godta det? Jeg nekter å godta at det er så enkelt, at hva som helst blir lest og får oppmerksomhet - bare det er ledsaget av ei jente uten klær. I hvert fall skulle jeg ønske det ikke var slik.

Jeg tror at vi jenter aldri kommer til å forstå fullt ut hva det er som er så utrolig spennende med kroppen vår. Så spennende at synet av den kan koble ut store deler av hjernen på en mann. Kanskje det skyldes at jenter ikke går helt bananas over et avkledd mannebein? I hvert fall ikke hver gang. For av en eller annen grunn er en naken mann ikke like spennende. Jeg ville i hvert fall ikke latt det få avgjørende innvirkning på mitt valg av shampo.

Men det er noe annet jeg heller ikke skjønner. Og det er hvorfor verden i så stor grad må preges av dette fenomenet. Kunne vi ikke ha registrert det, litt sånn i øyekroken, at slik er det med gutter og pupper og kropp - og så gjort vårt beste for å fortie det?

NEI. Det er visst motsatt strategi som er valgt. Hvis nakenhet funker én gang, så kan det vel funke hver gang? Derfor er den nakne kroppen vår, kroppen min, redusert til et salgsfremmende middel i alle slags utenkelige sammenhenger. Den selger parfyme, møbler, reiser til Marokko, nyheter, musikk, øl, drømmer og mobiltelefoner. Og den selger seg selv.

Kan jeg få kroppen min tilbake?

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladet FREDAG.

THE NAKED TRUTH: Artikkelforfatteren er lei av å se de sprengte puppene til Pamela Anderson hver gang hun åpner ei avis.