Puppetriumfer

Det er skivebom når overfallene i Sofienbergparken knyttes opp mot de unge somaliske guttenes oppdragelse og kvinnesyn.

Forrige helg ble ni forsvarsløse kvinner angrepet, antastet og klådd på av en gjeng unggutter på Grünerløkka. Guttene var av somalisk opprinnelse kunne avisene fortelle. Den ene jenta stiller opp i Dagbladet, mens en annen jente intervjues av NRK Østlandssendingen hvor hun forståelig nok er sjokkert, redd og provosert. Hun lurer på hva foreldrene til disse guttene lærer sønnene sine og hva slags kvinnesyn som forfektes hjemme i deres stuer.

Det tar ikke land tid før hatmailene hagler inn på ulike nettsider. Somalierne får gjennomgå. Muslimer, innvandrere, norsk snillisme og rasisme blandes som vanlig sammen i en illeluktende, grumsete lapskaus. Nok en gang må debatten stenges på Dagbladet «etter gjentatte rasistiske ytringer».

Det er ingen tvil om at gjerningsmannen i mange voldtektsepisoder i Oslo har minoritetsbakgrunn. Det gjør meg både provosert og oppgitt. Ikke bare fordi personen er av pakistansk eller irakisk bakgrunn. Men også fordi minoriteter alltid er mer utsatt for majoritetssamfunnets sterke reaksjoner, vrede, svartmaling og hat. En pakistansk voldtektsmann betyr ikke automatisk at alle pakistanske menn går rundt med perverse fantasier om å voldta alle norske kvinner de kommer over.

Voldtekter, antasting eller klåing. Alle disse handlingene er totalt uakseptable og må slås hardt ned på.

Men jeg synes det er en skivebom når helgens triste hendelser knyttes opp mot de unge somaliske guttenes oppdragelse og kvinnesyn. Hva vet vi egentlig om hvordan en somalisk mor eller far oppdrar sine barn eller hvordan de formanes til å behandle sine medmennesker og spesielt kvinner? Hvor mange av oss kjenner eller snakker med somaliere i hverdagen? Ville hatmeldingene haglet inn dersom guttegjengen var av etnisk norsk opprinnelse?

Flere personer på nettet hevder at etnisk norske gutter aldri ville ha funnet på å gjøre det samme.

Her tar de feil. Jeg er født og oppvokst i Lørenskog utenfor Oslo på 1970- og 80-tallet. Her er noen eksempler på hva som skjedde i mitt nabolag og på skolen:

Jeg husker meget godt hvordan jenter som allerede i 6.- og 7. klasse hadde utviklede bryster, ble jaget rundt i skolegården av de tøffeste pøblene i klassen, tatt igjen, slengt i bakken, mens guttene stakk hendene sine under genserne deres og klådde og knadde på brystene deres. Jentene skrek og smågråt. Men ingen løftet en finger. Lærerne kom bort i ny og ne og kjeftet. Guttene lo og gliste med fårete smil, etter sin siste puppetriumf. Jeg stod dypt sjokkert og så på, men turte ikke å si fra siden jeg var flere år yngre enn guttene. Jeg syntes så synd på jentene.

Slike episoder gjentok seg gang på gang og det var alltid jentene med de største brystene som fikk gjennomgå. Om de sa fra til lærerne er uvisst. Jeg så det aldri. Bare for å understreke: På den tiden fantes det ingen somaliere og kurdere i Norge. 99 prosent av elevene på skolen min var av etnisk norsk opprinnelse.

En annen stygg hendelse fant sted da jeg gikk i sjuende. Klassens tøffinger oppfant en ny lek. De tvang de svakeste guttene i klassen (deriblant meg) til å beføle de peneste jentene i skrittet. Jeg husker det godt. To gutter holdt tak i jenta (mens hun skrek), mens to andre gutter dro meg bort til henne og tvang hendene mine ned mellom benene hennes, slik at høyrehånda mi befølte skrittet hennes. Jeg skrek og jamret. De prøvde også å føre hånda mi inn under jeansen hennes. Men jeg hadde ingen sjanse til å komme meg unna. Alle 14-åringer vet hvor vanskelig det er å si fra om slike hendelser til rektor eller klasseforstander. Da blir man automatisk sladrehank, nerden og taperen. Hvem ønsker å være det som fjortis?

Etter hvert ble dette oppdaget. Jentene snakket ut og flere av guttene fikk kraftige represalier både av rektor og foreldrene sine. Enkelte fikk nedsatt oppførsel i karakterboka. Ingen av disse guttene hadde en far med perverst og forskrudd kvinnesyn. De var skikkelige og ressurssterke foreldre som ga barna en god norsk oppdragelse. Men det skjedde likevel.

Det hjelper ikke å skape lynsjestemning og kreve at alle somaliske menn kastes ut av Norge, hver gang slike situasjoner oppstår.

Både hendelsene fra Grünerløkka og min egen barndom forteller at både foreldre, skolen, trenere og andre myndighetspersoner i samfunnet må sette ekstremt klare seksuelle grenser for tenåringsgutter og reagere raskt og krast når slike grenser brytes. Gutter er fulle av lopper i blodet og ekstremt sexfikserte i puberteten. De skal tøffe seg. Det vet vi alle veldig godt. Derfor blir det ekstra viktig å lære gutter, uansett etnisk bakgrunn å behandle jenter med respekt selv om hun er sørpe full eller klin edru. En gutt som klyper en jente på puppen er ikke en tøffing, men en taper.

Dessuten må jentene tørre å si fra med en gang, selv om det kan være tøft å «sladre». Det samme gjelder tilskuerne. Sånne som meg da jeg var tenåring.

På denne måten håper jeg vi alle kan stoppe slike forferdelige hendelser i fremtiden og gi jentene den verdigheten og respekten de fortjener.